BIRKENES: — For et par år siden sto jeg på toppen av Havsåsen. Der er det en nydelig utsikt utover dalen. Men dessverre blir den skjemmet av grustak på grustak. Det er sår på sår i terrenget, sa Inger Birkeland Slågedal (SV).

Hun la til at sand er en viktig ressurs som selvsagt kan utnyttes. Men estetisk er det et problem, masseuttakene representerer store inngrep i naturen. Det var i forbindelse med utvidelsen av grustaket på Høigilt Moner hun tok opp temaet som et generelt problem.

Teknisk sjef i Birkenes, Geir Ove Tørnkvist, er så absolutt oppmerksom på saken.

— Jeg er enig med Slågedal i at dette ikke er pent. Det blir sår i terrenget. Men samtidig er jo poenget med disse uttakene at du skal kunne ta ut sand og grus der. Det å få «reparert» disse uttakene igjen var oppe i forrige kommunestyre. Og det ble laget et register over både nedlagte grustak og de som er i drift, sier han. Og legger til:

— Men for å være helt ærlig: Vi på teknisk etat har ikke prioritert dette på grunn av mangel på kapasitet. Dette har vi rett og slett ikke mulighet til å ta fatt på. Så vi har registeret, men jobber ikke noe med det.

— Er det noe påtrykk fra folk som bor i disse områdene om å få gjort noe med sandtakene?

— Nei, veldig lite. Det er nok heller slik at påtrykket har vært fra det offentlige til de private. For det er jo på private områder disse grustakene ligger. Hvis grunneieren selv ville ha reparert og fylt igjen, så ville det vært det aller beste. Men dette skjer ikke, og derfor kommer ofte folk fra det offentlige med pekefingeren.

— Men hva slags avtaler har de, skal ikke grustakene gjøres ferdige og sås til?

— Det er mange ulike avtaler. I det siste har vi prøvd å få inn at det skal være en del av planen å bringe stedet tilbake til naturlig terreng. Vedtakene de siste årene er gode. Men mye av dette er steingammelt, og da har vi ikke sterke virkemidler. Det går på skjønn og synsing.

— Så er det vel også et spørsmål når et sandtak er ferdig?

— Ja, de blir jo veldig sjelden ferdige. Når vi snakker med dem som eier dem, ber de gjerne om å la grustaket ligge åpent litt til, for om to år skal det bygges en vei. Så grustakene blir nesten aldri ferdige. Det er mange små grustak der det skjer svært lite. Og det er et problem at mange av dem ligger tett opp til riksveien og veldig i glaninga på folk.

— Fra fylket er det et ønske å ta sandtaket på Høigilt Moner og andre opp i plansammenheng?

— Fylket ønsker veldig mye. Men vi må prioritere hva vi skal jobbe med. Og øverst på lista står publikumsbehandling. Så må ønsker fra fylket komme langt ned på lista. Vi er ikke flere på teknisk enn vi må, sier Tørnkvist.