MARNARDAL: — Dette er banebbrytende arbeid for bekjempelsen av ulike typer skadedyr på dyrkede vekster, konstaterer ringleder Jan Karstein Henriksen i Forsøksringen Agder.Han speider utover et jordbærfelt på Mannflå i Marnardal, som er det første av sitt slag i Norge. Her vokser nemlig jordbær i hvitløksjord.Prosjektet er et samarbeid mellom Forsøksringen Agder og Planteforsk, på oppdrag fra Mattilsynet. De skal prøve å finne en miljøvennlig måte å kvitte seg med den ødeleggende nålnematoden, en type rundorm.- I dag finnes det ikke noe godkjent kjemisk plantevernmiddel mot rundormer i Norge. Jeg vet om jordbærbønder som har latt være å høste fordi det har blitt så få bær at det ikke ville lønnet seg. Det er viktig at vi så snart som mulig finner midler som hjelper, sier fagkonsulent i nematologi, Bonsak Hammeraas.Land ellers i Europa bruker så mye som 50 kilo skadedyrmidler per mål jord for å unngå problemer med den ørlille krabaten. Men det er ikke lov i Norge. Nå prøver forskerne derimot ut den gamle medisinen hvitløk.- Hvis forsøket går som vi håper, kan vi få en miljøvennlig metode for å kvitte oss med nålrundormen. Rundt 25 prosent av alle jordbærfelt i Norge har problemer med dette skadedyret, sier Henriksen.Ormen har en sylskarp nål som den kjører inn i jordbærplantens røtter. Samtidig som den tømmer planterøttene for næring, sprøyter den inn stoffer som skader røttene. Dermed dør flere planter, mens andre gir få bær.- Den måten jeg bekjemper nålrundorm på i dag er å vekselsdyrke og ha lange opphold mellom hver gang jeg dyrker jordbær, sier eieren av forskningsjorda, Terje Haraldstad.Han har en god del ekstraarbeid med jordbæråkeren, som nå er blitt forskningsfelt, men synes det er viktig å bidra til å bli kvitt ormen.- Jeg håper hvitløken virker. Det ville fått store positive følger for oss jordbærbønder, sier Haraldstad.Tidligere var det mer vanlig at man vekslet mellom ulike planter på jordene. Nå ønsker bøndene ofte å dyrke samme sort flere år på rad. Dermed får skadedyr som nålrundormen gode kår i smittet jord.- Vi sprer et konsentrert hvitløkspulver på jordbærfeltet og baker dette inn i jorda. Deretter er det bare å plante, sier Henriksen.Forsøksfeltet på Mannflå er delt inn i 35 ulike ruter. Noen av jordrutene inneholder ingen hvitløk, noen litt, andre mye. I går ble de første jordprøvene tatt, etter at hvitløken og jordbærplantene kom i jorda 19. mai.- Det er ennå for tidlig å si noe om resultatet, sier Hammeraas, som tar med seg 35 poser med jordprøver tilbake til Ås for analyse.- Ideelt sett bør vi minst fortsette forsøket i tre år, men foreløpig har vi bare fått penger til ett års forskning, sier Hammeraas.anne.torhild.nilsen@fedrelandsvennen.no