KRISTIANSAND/NOTODDEN: — Da vi møttes igjen for andre gang, eide ikke Dagfinn mer enn en plastpose. Der hadde han alt han eide. Alt annet var drukket opp. Det var bare å begynne på nytt, forteller Margit Lund.Hun står i høljeregnet utenfor et kjøpesenter på Notodden. Ekteparets lastebil er snart full av klær og utstyr som skal til Ukraina. Der driver de to et eget hjelpearbeid, og i november regner de med å kunne åpne et nytt barnehjem i byen Lotsk.Kjærligheten mellom de to blomstrer med andre ord, 32 år etter at de møtte hverandre på Sødal. Han bodde Knausveien og hun i Kvernveien. De ble gift i 1975 da han var 19 og hun 17. Pengene tok overhånd

Det første ekteskapet deres endte ikke særlig bra.- Vi jobbet mye, og etter hvert begynte vi å få en del penger. Så ble vi altfor opptatt av pengene. Vi ville ha rikdom og status. Jeg jobbet på meieriet på dagen og på bensinstasjon på Parko om natta for å kunne betale på alt vi ville ha. Jeg jobbet meg jo nesten ihjel. Til slutt overtok det hele livet det hele livet mitt, sier Dagfinn.Han hadde god råd til en fest, og det ble mer og mer drikking. Til slutt var han uten jobb og gikk på sosialen, forteller Dagfinn.Vi har kommet til hjemmet deres på Notodden. Det er lørdag ettermiddag. Dagen etter skal de to kjøre traileren til Ukraina. På bordet ligger to bøker som er greie å ha med på farefulle reiser: Bibelen og det norske passet- På slutten orket ikke Margit å bo med meg, forteller Dagfinn.- Ja, var ikke det rart? roper Margit fra kjøkkenet.- Jeg var i grunnen bare glad til. For jeg var lei av det gnålet om å slutte å drikke.- Du fikk valget og du valgte flaska, sier Margit.Hun er travelt opptatt med å svare på telefoner fra folk som lurer på om det er for sent å bidra med klær til deres siste hjelpesending.- Du får komme hit på døra med det, sier Margit fra kjøkkenet.Hun sier tida hennes går med til hjelpearbeid, bygge opp barnehjemmet de brenner for og være sammen med fem barn og åtte barnebarn.Ingen ting å si på familieidyllen, med andre ord. Det eneste som tyder på at det har vært atskillig mer konflikter i familien en gang er at de feirer to bryllupsdager. I mai feirer de det første ekteskapet som varte fra 1975 til 1988. I november feirer de det ekteskapet som startet i 1992. Møttes igjen

Det som ble en ny start for de to, begynte etter at Dagfinn ble kastet på dør av kona. Da møtte han nemlig Vidar Johannessen som er med i Filadelfia i Kristiansand.Han fikk Dagfinn inn på Evangeliesenteret. Han havnet etter hvert på Evangeliesenteret Solbakken på Notodden.Så ble det høst i 1991. Dagfinn hadde ikke sett ungene på lenge, og nå mente han at han var klar til å ta imot dem.- Jeg skrev et brev til Margit og spurte om jeg kunne få møte dem. Hun stolte ikke på meg, så hun kom sammen med ungene. Da hun så meg, blusset det opp igjen, sier Dagfinn.- Det var et år siden sist jeg hadde sett ham. Da var det så ille at jeg ikke hadde orket å møte ham igjen. Og jeg hadde bestemt meg for at jeg aldri mer ville ha noe med ham å gjøre, sier Margit.- Men da jeg så hvilken omsorg og kjærlighet de på senteret viste ham, tenkte jeg på at jeg en gang hadde lovet å elske ham i gode og vonde dager, og at jeg også måtte kunne vise ham den kjærligheten. Giftet seg igjen

Margit var igjen blitt sikker på at det skulle være de to.- Jeg kunne ikke skjønne at det ikke ville gå bra når Gud hadde ført oss sammen igjen, sier Margit.Og det var hun sikker på til tross for at mannen stadig sprakkSiste gang det skjedde var i mars samme år som de giftet seg på nytt- Jeg dro til ei hytte på Åros etter å ha fått penger fra sosialkontoret i Kristiansand. Jeg hadde fått med meg at Gud kunne løse meg ut. Så våknet jeg ei natt så fyllesjuk som bare det og leste om mannen i Bibelen som ble helbredet av Jesus etter å ha vært lam i 38 år. Og som tar båra si og går. Etter det har jeg ikke drukket.Det skjedde altså i mars. I november giftet de seg igjen.- Familien hans sa at jeg var gal. Jeg ble advart av dem. De hadde ingen tro på at det ville fungere. Ny tidsregning

Men likevel dro hun til Notodden. Til en mann som ikke eide mer enn den før omtalte plastposen og med fem unger som hadde slått seg til ro i Kristiansand.- Å rive dem opp fra miljøet i Kristiansand og dra til Notodden etter at han hadde vært edru i et halvt år, kan nok virke nokså risikabelt, medgir Margit.Det ble nesten en ny tidsregning for familien.- Dagfinn hadde jo ingen ting igjen. Det var bare å starte på nytt, sier Margit.- Det livet som var før, er ikke noe vi tenker på så mye lenger, sier den eldste datteren, Veronica (29), som vi møter senere på ettermiddagen. Hun var 16 da de giftet seg igjen.- Det var stort. Det var noe vi aldri hadde trodd at kunne komme til å skje. Men når det skjedde på den måten, hadde jeg tro på at det ville holde, sier Veronica.- Men da mamma sa at vi skulle flytte... Langt opp til Notodden. Vi visste jo ikke hvor det var en gang.- Vi skulle jo rømme, sier Anne May (25).De to var bestyrerpar på Evangeliesenteret i tre år. Det var i denne perioden Dagfinn var med en hjelpsending til Ukraina. Der startet interessen for landet der de nå skal opprette et barnehjem.På Ansgarskolen på Hånes går Tanja Proeknavic. Hun skal være daglig leder på barnehjemmet som åpner i november. Barnehjemmet kan ta imot til sammen 40 barn. Jobber for andre

Dagfinns formue har vokst litt utover plastposen han eide på tidlig 90-tall. De to har hus på Notodden, fire av barna bor i bygda og de har åtte barnebarn. Og ingen planer om å gjenta fadesen fra tidlig 80-tall og jobbe seg i hjel.- Skal jeg jobbe mye nå, så skal jeg gjøre det for Herren og ikke for pengene. Og tiden jeg bruker, skal jeg bruke for andre, sier Dagfinn.