KRISTIANSAND: Sammen med Per Arvid Åsen ved Agder Naturmuseum og Botaniske hage, og 7-8 andre interesserte valgte Fædrelandsvennen å vie en ettermiddag til hvitpestroten. Som floraens noe ukjente representant for kommunens vel 75.000 innbyggere syntes vi den fortjente såpass.— Det er virkelig en plante som hører hjemme i Kristiansand. Det er bare her den vokser fritt i hele Norge, og det er derfor den ble valgt til kommuneblomst i 1994. Men det er nok en blomst som de aller færreste kjenner til, forteller Per Arvid Åsen.Blomsten vokser noen få steder i Kristiansand, og den største samlingen ligger i Blokkedalen nord for sykehuset på Eg, i Otra Elvepark. Det er hit Åsen leder oss.- Bladene til blomsten utvikler seg senere enn blomstene, de dekker marka fullstendig, og de kan bli opp til en halv meter tvers over. Jeg tror det er derfor det heter Blokkedalen her, for blokk betyr nemlig blad på dansk. Og det er jo landets største ansamling her, så det er mye blader, forteller han.Vi trasker oppover stien. Vi puster og peser litt etter å ha klatret over falne trær og balansert på krokete stier. Men vi nærmer oss målet.- Jeg visste at hvitpestroten var kommuneblomst, og jeg trodde jeg visste hvilken blomst det var, men jeg tok feil. Så nå er jeg her for å se hvordan den virkelig ser ut, meddeler turkamerat Kåre Eidsaa smilende mens vi trasker innover.Etter rundt 15 minutters trasking stopper turleder Per Arvid opp og peker stolt mot en klynge med blomster ved Otras bredd. Turgjengen stimler sammen rundt blomstene, og et eksemplar blir plukket og går på rundgang. Det luktes og studeres.- Hva blir dommen da, du som aldri har sett blomsten før?- Det er veldig artig å endelig se den, og visst er den flott, skryter Gjerstein Gjedrem.- Den luker litt granbar?- Ja visst! Det er det den lukter, ja. Jeg synes det var noe kjent, ler Gjedrem.- Den er en slektning av legepestrot, og det er primært derfor den heter pestrot. Men så vidt jeg vet har den aldri vært brukt som et legemiddel, den fikk navnet bare fordi den er i slekt, forklarer Per Arvid Åsen.- Den blomstrer tidlig, og er vinteren mild, kan man faktisk finne den allerede i januar. Tidlig på året skyter den opp skjellkledde blomsterstengler med små, gulhvite kurver samlet i en topp. Fruktene er prismeformede og glatte, og utstyrt med en fnokk av lange, silkeglinsende hår. Det er altså en kurvblomst, i samme familie som løvetann og hestehov, forklarer han. Turkameratene følger godt med.- Jeg visste at den var kommuneblomst, og den var akkurat som jeg trodde den skulle se ut. Den er kjempefin. Jeg synes alle planter er fine, jeg finner til og med noe fint i et gresstrå, smiler Jon Klepsland fornøyd.lene.gunvaldsen@fvn.no