Det var Veivesenet selv som ønsket å fjerne kravene. Og Samferdselsdepartementet som godkjente ønsket melder aftenposten.no.

Vet du om en dårlig vei?

Fvn.no skal fokusere på dårlige veier og trenger tips om dårlige veier. Send tips (og gjerne bilde) til tips@fvn.no eller som sms/mms til 03811.

Dokumenter viser at endringen ble fremstilt som en nærmest teknisk endring i forbindelse med at håndboken som beskriver hvordan veier og gater skal utformes, ble fornyet.

I den gamle forskriften ble blant annet bredde på vei og veiskulder for ulike typer veier beskrevet i detalj.

Alt dette er tatt ut av den nye forskriften.

I sin oppsummering skriver Samferdselsdepartementet: «Det kan være gode grunner til å bygge en spesiell veibredde.» Men også:

«Det finnes eksempler hvor det er behov for å fravike veinormalene, som for eksempel i bygater der arealet ikke tillater den angitte bredden.» Og: «Det er derfor ikke praktisk at veibredden er forskriftsfestet.»

Advarte

I høringsrunden som Aftenposten har gjennomgått, var Norges Automobil-Forbund (NAF) en av få instanser som protesterte. NAF beskrev endringen som «et skritt i gal retning». NAF-direktør Børre Skiaker mener det er viktig at det finnes klare juridiske krav også til veikvaliteten.

— På samme måte som at det er bestemte regler for bygging av baderom, bør det være bestemte regler for bygging av vei. Det vil være viktig for å unngå den typen problemer som man ser hvor nye veier er humpete, sier Skiaker.

Aftenposten skrev i går at en ny parsell av E18 i Østfold er ødelagt av telehiv bare fire måneder etter at den åpnet. Den er en av flere nye veier som er ødelagt etter kort tid. I artikkelen påpekte flere ansvarlige i Veivesenet at dette enten skyldes at jobben er dårlig utført, eller at kravene i håndboken er for dårlige.

Variasjon i kvalitet

Skiaker mener klare regler er ekstra viktig når mange konkurrerer om å bygge veier.

— Da vil det kunne være ulike vurderinger. Jo større mulighet for bruk av skjønn, desto større variasjon på veikvaliteten, sier NAF-direktøren. Han mener forskriftsendringen er et resultat av at veieierne ønsker minst mulig ansvar for det de tilbyr trafikantene.

— Forskjellen er stor til hvilke krav som stilles til trafikanter og kjøretøy på den ene siden, og veieiere på den andre. Terskel for å stille fører til ansvar er så lav at enhver trafikant må være forberedt på å begå en straffbar handling. Når det gjelder kjøretøyet, så er det en hel masse ulike bestemmelser som kontrolleres jevnlig. Men på veien er det bare disse veinormalene som gjelder, og det er egentlig en intern veiledning for Statens veivesen. Det er ikke klare juridiske krav til veistandard. Det er et stort behov for en opprydning i lov, forskrift, veinormaler og andre instrukser for bygging og vedlikehold av vei, sier Skiaker.

Ønsket fleksibilitet

Utbyggingsdirektør Lars Aksnes i Vegdirektoratet forteller at hensikten med forskriftsendringen slett ikke var å redusere veikvaliteten.

— Det ble gjort fordi vi mente det var viktig å ha større fleksibilitet.

Forskriftene var blitt altfor stive, sier han, og viser til at dispensasjon fra regler i forskrift måtte gis av departementet, mens Vegdirektoratet selv kan gi dem nå.

- Tror du kravene til veistandard sto sterkere da de var med i forskriften?

— Nei, jeg er ikke enig i det.

Har du tips om eller bilder fra svært dårlige veier? Tips oss på sms/mms til 03811 eller som mail til tips@fvn.no