FØRER: Stefan Gildehaus styrer fartøyet med fjernkontroll og stor presisjon nede i dypet. Foto: Roar Greipsland
20 METER: Vi er nede på 20 meters dyp, og selv om sikten er dårlig er det fortsatt lys. Flere dykkere fulgte miniubåten på toktet utenfor Skottevik. Foto: Roar Greipsland
NEDE: Miniubåten er nede, og glir sakte framover langs bunnen på vet mot skipsvraket. Foto: PRIVAT
VRAKFUNN: I fjor høst fant dykkere restene av et vrak like utenfor Skottevik. Skipet som gikk ned en gang på 1800-tallet ligger der fortsatt, men foreløpig har ingen funnet ut hvilket skip det er som har gått ned i dypet. Foto: Roar Greipsland
TIL DYPET: Miniubåten begynner å senke seg ned i dypet. Ubåtfører er Holger Schmüldt som også eier fartøyet. Foto: Roar Greipsland
LETER: Daglig leder for A-Dykk, Tom Lundahl, gleder seg til å ta fatt på letingen etter det britiske flyvraket i sjøen utenfor Skottevik. Foto: Roar Greipsland

Vi ble med ned i miniubåten. Se video over, og bla videre for bildegalleri!

LILLESAND: Vi fikk være med på en test utenfor dykkesenteret på Skottevik. Særdeles trange greier, og ikke noe hvis klaustrofobien lurer i bakhodet mens fartøyet glir nedover i vannmassene. Ubåten kjøles ned til samme temperatur som vannmassene, og superundertøy må til for å holde varmen.

— Ubåten kommer fra Tyskland, og nå har vi fått den opp med fører. Hensikten er å skape blest om fartøyet i ulike dykkemagasiner, samtidig som vi skal kombinere det med vrakleting, sier daglig leder Tom Lundahl i A-Dykk.

Guides av dykkere

Fædrelandsvennen fikk være med ned i ubåten, og i en times tid kjørte vi langs havbunnen like utenfor Skottevik. Målet var å se et vrakfunn fra i fjor, som ligger på 16 meters dyp like ut for land. Foreløpig har det ikke lykkes å avsløre skipets identitet, bare at det trolig er fra en gang på 1800-tallet. Restene av ei krukke er funnet og datert til mellom 1816 til 1837. Ellers er det bare en del plankerester å se, liggende på sandbunnen. Trolig har skipet kommet seilende langs kysten og strandet i en kraftig storm.

Sikten er dårlig, bare noen få meter foran glasskuppelen framme i miniubåten. På gode dager kan sikten være både 15 og 20 meter i sjøen her utenfor Skottevik. Ubåten glir fremover, drevet av tre propeller. Dykkere er nede for sikkerhetens skyld, og guider oss i riktig retning langs bunnen.

Jagerfly måtte nødlande

— Fortell om flyvraket der skal lete etter, Lundahl.

— Ja, vi har en viss peiling på hvor det ligger, så vi får håpe at vi lykkes. Det er en britisk jager, som trolig ligger på mellom 20 og 50 meters dyp. Ubåten er sertifisert til 250 meter, så vi har litt å gå på. Flygeren ble reddet, etter at flyet trolig gikk tom for drivstoff og måtte nødlande her ute. Tirsdag starter vi letingen og kommer til å holde på helt til ubåten tas med hjem til Tyskland igjen på lørdag, forklarer Lundahl.

Også neste år

Miniubåten eies av Holger Schmüldt som driver et dykkesenter like utenfor Hamburg. Her har han besøk av 30.000 dykkere i året, og ubåten brukes flittig for folk som vil se havbunnen på en annerledes måte.

— Uansett tror jeg vi skal ha opp miniubåten hit også neste sommer. Kanskje kan vi få til en mer permanent avtale, men det får vi se på, forklarer Lundahl.

— I Tyskland er det ca. tre millioner dykkere. Sammen med Innovasjon Norge har jeg funnet ut at det er maksimum 500 dykkere som kommer til Norge årlig. Vi håper å få flere utenlandske dykkere opp, for å vise dem hvor fine dykkeforhold vi har her, sier konsulent Klaus Beardi ved Skottevig Feriesenter.