OSLO: — GHB er et så skummelt stoff fordi det er liten forskjell mellom doser som gir rus og doser som kan føre til bevisstløshet og død. Stoffet gir virkninger som svimmelhet, oppkast, trøtthet og forvirring, i likhet med mange andre stoffer. De mest alvorlige og farligste virkningene ved dette stoffet er seriøse vrangforestillinger, kramper, hemmet pust og bevisstløshet, sier lege i Folkehelseinstituttet, Ingebjørg Gustavsen til Side2.no.

Forgiftet

I tillegg advarer legen mot å kombinere forskjellige stoffer. Dette kan være svært farlig. Å innta ukjente mengder bør aldri forekomme, men i enkelte tilfeller har de narkotiske stoffene skape alvorlige forgiftingsreaksjoner helt uavhengig av hvor mye man tar. Blant annet har amfetamin og metamfetamin denne egenskapen.

Kjøper stoff på internett

— Det er meget bekymringsfullt at unge i dag ekperimenterer og lager eget partydop de kan bestille fra internett. Internett gjør jo at vi får mindre og mindre kontroll. Men det er ikke oppsiktsvekkende, selv om vi ikke har forutsett disse problemene. Vi er kanskje litt baktunge som ikke har forutsett dette, sier forsker i Statens Institutt for rusmiddelforskning, Astrid Skretting til side2. Her får du en oversikt over hvordan de farlige stoffene påvirker kroppen:

GHB kan forekomme som en fargeløs, luktfri væske med salt smak, men finnes også som pulver og i kapsler. GHB doseres vanligvis i bruskorker og drikkes, men kan også settes intravenøst. Løsninger som selges under betegnelsen GHB kan i tillegg inneholde GBL og 1,4-butandiol. En vanlig brukerdose er i størrelsesorden 0,5-5 gram GHB.

GHB er et dempende stoff med virkninger som likner alkohol. GHB kan fremkalle rus hvor brukeren føler seg oppstemt. Rusen inntrer gjerne i løpet av 15-30 minutter.

GHB kan være svært farlig å innta, fordi det er liten forskjell mellom doser som gir rus og doser som fører til bevisstløshet og død. Gammahydroksybutyrat (GHB) finnes naturlig i kroppen i små mengder som en signalsubstans i hjernen. Betydningen av dette er noe usikker, men det er antatt å spille en rolle når det gjelder regulering av søvn.

Ungdomsundersøkelsen fra 2001-2003 (SIRUS) har vist at under 1 prosent av norsk ungdom mellom 15-20 år har prøvd GHB. Antall GHB-beslag har vært få, men økte betydelig i 2003. GHB har imidlertid blitt registrert i de fleste av landets politidistrikter, noe som tyder på at det brukes over store deler av landet.

Metamfetamin er kjemisk nært beslektet med amfetamin, og virkningene er vanskelige å skille fra amfetamin. Metamfetamin er imidlertid noe mer potent enn amfetamin (trenger mindre dose for å oppnå den tilsvarende effekten).

Dette er et sentralstimulerende stoff, det innebærer blant annet at det undertrykker søvnbehov og stimulerer hjerte- og karsystemet. I Norge er amfetamin vanligere enn metamfetamin, mens det i for eksempel USA er omvendt. Amfetamin og metamfetamin misbrukes i økende grad over hele verden, og er blant de hyppigst forekommende rusmidler.

Sniffestoffer er ulike løsemidler og drivgasser i spraybokser som kan brukes til sniffing. Sniffestoffer er lovlige, billige og relativt enkle å få tak i. Det er registrert flere dødsfall som følge av eksperimentering med slike stoffer.

Etter inntak av løsemidler inntrer vanligvis en alkoholliknende rus. Nedsatt konsentrasjon, hevet stemningsleie, svekket hukommelse og innlæring, samt kritikkløshet er typiske symptomer. Misbrukere beskriver oppstemthet, ørhet, manglende hemninger og evt. forvirring i kombinasjon med en beroligende effekt. Etter at en har inntatt en gjennomsnittlig rusgivende dose, vil rusen vanligvis vare fra få minutter til maksimalt en time.

Flere tilfeller er registrert der friske personer plutselig har omkommet i forbindelse med inntak av sniffestoffer. Dette kan både skyldes akutt oksygenmangel og sniffestoffenes virkninger i seg selv. Dersom en person sniffer ved å puste i en plastpose, kan det medføre kvelning fordi det blir for lite oksygen.

Kokain er et sterkt avhengighetsskapende stoff. Undersøkelser blant unge under 20 år i Norge viser at mellom en og tre prosent har prøvd kokain (2003). Kokainbruken har steget de siste årene.

Kokain er et kraftig sentralstimulerende stoff i likhet med for eksempel amfetamin. Kokabladenes virkninger har vært kjent i årtusener. Røyking, injisering og sniffing av sterke kokainforbindelser gir hurtig insettende og kraftig rus, med stor fare for avhengighetsutvikling.

På gaten selges kokain i to former, som kokainklorid og som rene kokainkrystaller (crack). Kokainklorid er oftest sterkt blandet ut og pulveret er ofte klumpete. Det må derfor deles opp med et barberblad eller lignende før det ordnes i tynne rekker og sniffes. En «stripe» vil vanligvis inneholde ca 25 mg kokain. Kokainklorid omtales som coce, snow, flake eller blow.

Cannabis inneholder rusmiddelet THC og er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge. Cannabis anses å være mindre fysisk avhengighetskapende enn enkelte andre rusmidler, men den psykiske avhengigheten kan oppleves som sterk.

Cannabis er en samlebetegnelse på materiale fra planten Cannabis sativa. Planten inneholder en lang rekke substanser som har fellesbetegnelsen cannabinoider. Det viktigste av disse er delta-9-tetrahydrocannabinol (THC). I hovedsak er det dette stoffet som gir rus.

Flere forskjellige produkter framstilles av Cannabis sativa; marihuana, hasjisj og cannabisolje. Disse representerer ulike foredlingsgrader av plantematerialet:

Marihuana er vanligvis tørkede blader av henholdsvis toppskudd og blomster, men kan også inneholde stilker eller frø.

Hasjisj eller cannabisharpiks er et raffinert produkt. Den THC-rike plantesaften eller harpiksen er oppkonsentrert og er presset til plater eller klumper sammen med deler av cellulosematerialet. Fargen varierer fra lys brun eller grønn til nesten sort.

Cannabisolje er en mer konsentrert form av THC. Plantesaften er ekstrahert fra cellulosematerialet med et løsemiddel, som så dampes inn til et seigtflytende, oljelignende produkt. Cannabisoljen er en grønn eller brun klisteraktig olje.

(Kilde: fhi.no)