«Du skal ikke dømme en bok etter omslaget» sier et gammelt ordtak. Men slik er det ikke i vår hverdag. Fordommer er noe som er rundt oss hver eneste dag. Mennesker er fordomsfulle, men hvorfor det? Er det noe vi er født med, eller utvikler vi det i barndommen? Det står i FNs menneskerettighetsregler at alle mennesker er like mye verdt. Men hvorfor er det da slik at vi ser på folk og dømmer dem uten å kjenne dem engang? Jeg tror ingen med hånden på hjertet kan si at de aldri har dømt noen, uten å kjenne dem. Det bringer meg tilbake til mitt spørsmål. Hvorfor dømmer vi folk pga. deres hudfarge, religion, seksuelle legning og nasjonalitet? Og det er jo ikke bare dette vi dømmer folk for. Vi dømmer folk for små bagateller. Bagateller som briller, vekt, høyde, kunnskap og klær. I ungdommens verden er det mye dømming, særlig pga. klær. Du blir fort utstøtt om du ikke har merkeklær. Jeg tror menneske er både født og oppvokst med fordommer. Alle mennesker er født med å pirke og klage på andre. Jeg tror det er fordi man er redd for å være annerledes, redd for å ikke være bra nok og redd for ting som er nye og annerledes. Hvis vi bare kunne vinne over denne frykten, og slutte å dømme folk.Så neste gang du skal til å dømme noen, tenk på det jeg nettopp har skrevet.Frida Marie FeddersenOddemarka skole