Til sammen er 40 veier i Norge fredet i dag.

– Veiene blir fredet for å ivareta en viktig del av vår felles samferdselshistorie. De viser ingeniørkunst og ulike tekniske løsninger i ulike perioder, sier riksantikvar Jørn Holme.

Det vil senere bli satt opp informasjonstavler ved de fredede veiene. Fredningen er et ledd i oppfølgingen av Statens Vegvesens nasjonale verneplan for veier, broer og veirelaterte kulturminner, som ble utarbeidet på oppdrag fra Samferdselsdepartementet og var ferdig i 2002. Veiene som er fredet i Agder er:

Nr. 44 Lavoll-Flikkeid, Flekkefjord kommune

Forklaring fra veivesenet: «Veien inngår i et veimiljø med flere generasjoner veier, og ble bygd som en del av Vestlandske hovedveg i 1842, og var et av hovedvegens vanskeligste partier å forsere. Veien er bygd i rette linjer etter det franske prinsipp og med fyllinger som i liten grad jevner ut stigningsforholdene, og er oppbygd med opp til to meter høye tørrmurer og har stor grad av autentisitet. De bratteste partiene er kantet med stabbestein.»

Nr. 48, 49 og 50 Fånefjell, Bygland kommune

Forklaring fra veivesenet: «Veiene utgjør et veimiljø som viser ulike måter å forsere Fånefjellet på. Den eldste kjøreveien fra 1842 går over fjellet, er svært bratt og med skarpe svinger, mens neste generasjon vei fra 1923 går i delvis halvtunnel rundt fjellet. Den nyeste veien fra 1962 går gjennom fjellet i tunnel. Til sammen viser veimiljøet ulike vegbyggingsteknikker, tidstypiske for hver sin tid. Veimiljøet har stor pedagogisk— og opplevelsesverdi.»

Nr. 191 Daleheftet – Neset, Vennesla kommune

Forklaring fra veivesenet: «Veien er en kompensasjon for Setesdalsbanen, som ble nedlagt i 1962. Deler av Setesdalsbanen er i dag museumsbane og inngår i jernbaneverkets verneplan. Veien ble bygd etter idealer som ble innført i norsk veiplanlegging omkring 1960, der myk linjeføring sto sentralt. Kompensasjonsveier er et viktig trekk ved veihistorien i Agder-fylkene, og forteller en viktig del av samferdselshistorien.»

Nr. 200 Storbrua – Rislandsfeta, Åmli kommune

Forklaring fra veivesenet: «Veien er en kompensasjon for Åmli-Treungen-banen, som var dampdrevet og i drift til 1968. Veien har fullgod standard og ble delvis lagt i den nedlagte jernbanetraséen. Veien har lange rettstrekninger og slake kurver. Ved Simonstad ligger deler av skinnegangen igjen, og flere stasjonsbygninger står igjen langs veien og brukes i dag som boliger. Kompensasjonsveger er et viktig trekk ved veihistorien i Agder-fylkene, og forteller en viktig del av samferdselshistorien, som i dette området er svært lesbar.»