KRISTIANSAND: — Men mildvær er jo bra, da. Så mildt som det er nå, trenger vi nesten ikke drivhus, sier Ryen Myhre,
Drivhus har hun likevel, oppe på toppen av Voiebyen, og det er der praten går om alt det grønne og ellers fargerike som skal prege og pryde de hagegales virksomhet i 2014. Venninnene opplyser at noen startet hagesesongen allerede 1. juledag med ting som tar lang tid. Da hadde gjengen nylig kost seg med julebord, der frukter fra Ryen Myhres appelsintre var en sentral del av menyen.
Hageanarkister
Mellom atskillige latinske ord og uttrykk får vi poengtert at Vågsbygd Hagegale er noe i nærheten av en anarkistisk virksomhet.
Her finnes ingen leder, intet valgt styre, ingen vedtekter, ingen budsjetter.
Det er ikke engang tillatt å servere annet enn gulrot og dipp når de opp mot 14 deltakerne med ujevne mellomrom møtes etter innkalling på lukket gruppe på Facebook.
For her skal det utelukkende snakkes om blomster, og eventuelt bier, og ingen skal kjenne på prestasjonsangst ved å være vertskap.
— Vi to er dårlig med grønnsaker. Men frø, stiklinger og stauder kan vi noe om. Dessuten har alle evne til å glede seg over andres suksess i blomsterpotter, verandakasser og bed. Vi er også så rause at vi deler med hverandre, når noen har sådd for mye, opplyser Ellen Walnum.
— Eller når en plante gir fire-fem stiklinger. Da pusher vi også på naboer, sier Charlotte Ryen Myhre, som synes det er sprøtt å betale 70-80 kroner for en petunia når det er enkelt å utnytte stiklinger av sommerblomsten.
Bier og humler
Som nevnt, damene i Vågsbygd Hagegale, snakker rett som det er om bier også. Et tema som tas på dypest alvor, ettersom forekomster av både bier og humler synes å være på retur.
— Alle som kjenner noe til dette, vet at det er alvorlig. Derfor har vi også revebjeller i hagene. Jeg dyrker også Anis isop, det er rene trekkpapiret for disse insektene, sier Charlotte Ryen Myhre, vertinnen for Nærts besøk i drivhuset som bærer det eksotiske navnet L'arancieria, hvilket indikerer at sitrusfrukter dyrkes på stedet. I dette tilfellet vil det si et sitrontre som just nå ser heller stusselig ut, og appelsintreet som skaffet forretten til nevnte julebord.
For øvrig prydes drivhuset øverst i Voielia av en staselig lysekrone, en effektiv ovn, en del såkalte overvintringsplanter, noen kasser med frø begravd i sort mold, noen redskaper, en reiseradio, en stol og en krakk, et par engler av ukjente materialer og en lesende marmorgutt.
Og ennå er det sju uker til kalenderutgaven av våren er i gang.