— Ensidig kritikk av Israel fører dessverre ofte til jødehat. Når vi vet at det er en slik sammenheng, mener jeg det blir feil å gi en eksamensoppgave der kritikken av Israel er både ubalansert og inneholder faktafeil, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF).
Han har sendt brev til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) etter at elevene i videregående fikk en tekst og et bilde de skulle analysere. Begge handlet om konflikten mellom Israel og Palestina.
Teksten i oppgaven er en sms som lege Mads Gilbert sendte i 2009 der han forteller om Israels angrep på Gaza. Den andre er en graffiti på muren ved Betlehem der det i bildeteksten står at «Muren er åtte meter høg og omringar Betlehem» (se bilder).
— Jeg mener ikke at dette er antisemittisme, men jeg mener at her blir en vanskelig konflikt fremstilt på en enkel måte. I tillegg er det feil i oppgaven. Muren omringer ikke Betlehem, og det er heller ikke noen mur hele veien mellom Israel og Vestbredden, sier Ropstad.
Heftig debatt
Eksamensoppgaven har de siste dagene blitt diskutert på sosiale medier etter at den Israel-vennlige organisasjonen «Med Israel for fred» skrev om den på sine nettsider. Der kalte de oppgaven propaganda.
De som støtter oppgaven, mener at KrF ikke liker å bli konfrontert med fakta.
— Hadde dette vært bestridbare fakta, kunne de ha reagert. Men dette er rene fakta. Vi kan ikke holde fakta tilbake for elever i videregående bare fordi det er vondt for KrF at de får vite hva som skjer i Palestina, sier Mali Steiro Tronsmoen.
Hun er fungerende leder i Kristiansand SV og vara til hovedutvalg for utdanning og kultur i Vest-Agder.
— Ropstad mener det er feil at elevene får opplyst at muren omringer Betlehem?
— Jeg har vært i Betlehem flere ganger, og det er ikke tvil om at muren har forandret livet der betydelig. Om det er rett å bruke ordet «omringe» kan du sikkert diskutere. Men det er mur på de fleste kanter, og den går også inne i byen.
Ensidig
I sitt brev til statsråden spør Ropstad om han mener det er rett at «ensidige og feilaktige premisser egner seg i eksamensoppgaver i skolen».
Han får støtte fra stortingskollega Hans Fredrik Grøvan som også leder gruppen «Israels Venner» på Stortinget.
— Jeg mener ikke at man ikke skal kunne kritisere staten Israel. Men man ser at ved en ensidig fremstilling av Israel, blir det lett å trekke konklusjoner som gir en negativ holdning til jøder, sier Grøvan.
Mali Steiro Tronsmoen mener derimot at støttespillere av Israel vil hindre at det kommer ut kritikk av Israels politikk.
— Jeg er enig i at det er Israels politikk som skal kritiseres og at de som står bak ugjerningene skal stå til ansvar. Det vil gjøre det vanskelig for dem som vil få det til å høres ut som om de blir utsatt for kritikken fordi de er jøder: Jeg tror ikke man kan skjule det som skjer fordi handlingene er så grusomme at noen kan få negative holdninger.
Tar ikke stilling
Avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, SisselSkillingshaug, mener de ikke tar stilling til konflikten..
— Oppgaven ber heller ikke elevene om å gjøre det, men åvurdere hva som er virkemidddel og formål med tekstene.
Når det gjelder påstander om at tekstene kan føre tiljødefiendtlige holdninger, svarer Skillingshaug at det jødiske ikke er nevntnoe sted.
— Generelt kan man si at det alltid er en balansegang nårdet gjeld bruk av tekster i eksamensoppgaver. På den eine siden ønsker vi åfinne tekster som ikke støter noen av elevene. På den andre siden er detviktig, og i samsvar med læreplanen, at vi også bruker dagsaktuelle tekster iulike sjangrer og medium. Dersom mange føler seg støtt av disse tekstene, erdet informasjon vi tar med oss i evalueringa av årets eksamen.