— Fantastisk at hun ville komme. Det synes jeg forteller om en minister som bryr seg også om bygdene, mener Frode Forgard.
Tirsdag formiddag klippet landbruksministeren Sylvi Listhaug snoren og kunne etterpå ta presenningen til sides som viste resten av fjøset. Der sto 215 sau og lam og stirret storøyd på minister, fylkesmann, ordfører, pressefolk og et par hundre bygdefolk som kom for å feire.
Opptur for næringen
Forgard-ekteparet er med dette med på oppturen sauenæringen opplever spesielt i Vest-Agder.
— På 1990-tallet var det 760 sauebønder i fylket. I dag er det 435 tilbake. Men nå er det på vei oppover igjen, forteller Ove Myklebust, som var til stede under åpningen.
På oppdrag fra organisasjonen Vest-Agder Sau og Geit har han laget en rapport om forholdene til sauenæringen i fylket.
— Dårlige økonomiske betingelser gjorde at mange ga opp på 1990-tallet, sier Myklebust.
Optimisme i næringen
Men bare det siste året har Vest-Agder fått seks flere sauebønder og 900 flere sauer.
— Det høres kanskje ikke så mye ut, men er en veldig tydelig indikasjon om optimisme i næringen, sier han.
Anna Forgard sier det samme.
— Mye av årsaken til at vi tør satse på denne måten er noe på grunn av økt tilskudd fra staten, men mest at vi får betydelig bedre betalt for kjøttet vi produserer. Det er snakk om 30-40 prosent mer enn for få år tilbake, sier hun.
Overtok gården
Hun og mannen Frode overtok gården etter hans onkel i 1996, en gård ved det spesielle navnet Brotæ med røtter helt tilbake til 1600-tallet. Det var et gammeldags fjøs med 50-60 sauer det ikke gikk an å leve av. Siden økte de til 100 sau.
— Så blir det et valg i livet å satse. Det har vi gjort og har deretter kunnet fordoble antall dyr, forteller Frode Forgard.
God plass
Det er et bygg på 750 kvadratmeter, langt mer enn de strengt tatt trenger til dyrene. - Men det skyldes at vi skal ha god plass til lammeproduksjonen, sier han.
Han trenger knapt å se til dyrene, så automatisert som alt nå er blitt.
Produsere kjøttet selv
Og Listhaug, ja, hun trivdes veldig godt i fjøset.
— Veldig artig å komme hit og se hva norsk landbruk handler om, sier hun.
Hun sier sauehold er en helt bevisst satsing fra regjeringens side.
— Ved siste landbruksoppgjør dreide vi tilskuddsordningen enda mer mot at bøndene ikke skal ha betalt bare for å ha sau på fjøs, men for det kjøttet de faktisk produserer, sier Listhaug.
Hun mener Norge importerer betenkelig mye kjøtt, kjøtt vi selv kan produsere. For et par år tilbake importerte Norge 65.000 tonn kjøtt, mens norske bønder produserte 321.000 tonn.
— Det er kjøtt vi selv må kunne produsere mye mer av, sier landbruksministeren.
- Naturlig utvikling
At det blir stadig færre melkeprodusenter på Sørlandet, mens de som blir igjen driver større, er en naturlig utvikling.
Det sier landbruksminister Sylvi Listhaug. Hun mener denne delen av norsk landbruk må effektiviseres gjennom større bruk.
— Det betyr igjen en reduksjon i antall bruk. Samtidig må de som produserer melk får bedre betalt, noe vi har gjort blant annet ved å heve kvotene bøndene har, sier hun.
I forrige skrev vi at siden 2004 har antall melkebønder i Aust- og Vest-Agder blitt redusert med 273, og i flere kommuner er antallet mer enn halvert.
I 2004 var det til sammen 629 gårdsbruk som drev med melkeproduksjon i Vest-Agder. I fjor var antallet redusert til 356. I Kristiansand og Søgne er det for eksempel i dag bare registrert henholdsvis to og tre melkebønder.