fra retten

KRISTIANSAND: Spesialpedagogen festet umiddelbart lit til seksåringens historie om vedvarende mishandling i fosterhjemmet.

— Det barnet jeg fikk se var veldig skadet i ansiktet, med store blåmerker over det hele, sa Kari Rustad Kaalaas i Kristiansand tingrett i går.

Synet som møtte PP-rådgiveren var så «massivt» at hun ble overbevist om at skadene ikke skyldtes hendelige uhell på lekeplassen.

Bekymringsmeldingen hun skrev var utvetydig, og medførte at barnevernet kort tid etter omplasserte gutten og politianmeldte fosterforeldrene, et ektepar i 50-årene fra Kristiansand. Det skjedde på forsommeren 2003. - Ingen tøysehistorie

Allerede høsten 1999 hadde barnevernet fått melding og politiet en anmeldelse om blåmerker på guttens kropp, observert av en ansatt i lekeparken. Årene gikk, mens barnevernet festet lit til foreldrenes forklaringer.

— Tror du at guttens forklaring er riktig, spurte aktor, politiadvokat Hilde Almåsstø.

— Ja, jeg tror den er riktig. Måten det ble formidlet på, og hva han fortalte, gjorde at jeg tok det alvorlig, fortalte Rustad Kaalaas, som har lang erfaring i å samtale med vanskeligstilte barn.

At guttens historie ikke kunne være oppspinn, begrunnet hun med at identisk versjon ble gjentatt i samtale en måned senere. En tøysehistorie ville ikke en seksåring klart å gjenfortelle likt. Dessuten var hans emosjonelle utrykk og kroppsspråk overbevisende.

Barnevernssjefen i Kristiansand har overfor Fædrelandsvennen tidligere innrømmet at barnevernet var for trege på avtrekkeren.

Barnevernskurator Torunn Viki overtok saken i mai 2002, som en av flere i rekken.

— Det å se sammenhengen i ting kan ha glippet litt, fordi det så ofte ble skiftet saksbehandler, sa hun i sin forklaring.

Foreldrene kunne forklare

Viki fortalte at fosterforeldrene hadde barnevernets tillit. Da hadde alltid en plausibel forklaring på blåmerkene, og fastlegen bekreftet at noen barn lettere kunne pådra seg blåmerker enn andre.

Det hendte også at fostermoren ringte og forberedte dem på at gutten nå ville komme i barnehagen med blåmerker, fordi han hadde falt på sykkel hjemme.

— Vi var allerede informert da barnehagen ringte, og kunne si at dette hadde vi fått en forklaring på, fortalte kuratoren.

Samtidig mener hun kommunikasjonen med barnehagen var mangelfull.

— Vi var frustrert over barnehagen. De klarte ikke være konkrete. De hadde jo over tid vært bekymret, men det var diffuse ting, og vanskelig å skjønne hva de mente, sa Torunn Viki.

Hun reagerte selv på at gutten under hjemmebesøk satt lydig ved siden av fostermoren i sofaen, i en hel time knapt uten å bevege seg. Han rørte ikke kjeksen på bordet før han fikk lov av mor. Viki mener denne mangelen på impulsivitet langt fra er normalt, selv ikke for barn som er strengt oppdratt.

I barnehagen observerte man det samme hver gang fosterforeldrene hentet gutten.

— Han ble en underdanig gutt, som en tinnsoldat. Det var en frykt over hele atferden, forklarte pedagogisk leder i barnehagen.

Etter at gutten ble omplassert forandret han seg raskt. Han ble mer løssluppen, spiste normalt og la på seg. De eneste gangene han skal ha blitt redd, var da fosterforeldrene passerte barnehagen i bil, underveis til sitt hjem.

I dag fortsetter aktoratet sin vitneførsel, mens forsvarets vitner slipper til i morgen.

vegard.damsgaard@fedrelandsvennen.no

SAKEN:

Et ektepar i 50-årene fra Kristiansand, av utenlandsk opprinnelse, er tiltalt for vold mot og mishandling av deres fosterbarn fra 1999 til 2003, da gutten var fra to til seks år gammel.

Tiltalen omfatter legemsbeskadigelse med kniv (dypt kutt i underarmen), slag mot kroppen, at guttens hånd ble skåldet, og mishandling i form av å nekte mat, skade, true, skremme, kjefte og skrike.

Rettssaken startet i Kristiansand tingrett mandag og varer hele uka. 33 vitner er innstevnet.