Kronprinsessens viktigste oppgave er å føre slekta videre, og sikre arvefølgen til tronen. Det har hun nå gjort og skaffet nasjonen den første kvinnelige tronarvingen på 600 år. Vi har sett at hun har blomstret og trives som gravid. Hun er topp motivert for den hovedrollen hun tydeligvis har valgt: Den kongelige gode mor. Da hun for sju år siden fødte sitt første barn, var hun en av mange norske alenemødre. Hun hadde frem til svangerskapet levd som en festglad ung dame uten noen klar retning i livet. Så stod hun alene med ansvaret for lille Marius. Nå er hun giftet inn i landets ledende familie, hun har all den materielle og sosiale trygghet noen småbarnsmor kan ønske seg rundt barnet sitt. Men hun har også helt andre forventninger rettet mot seg enn noen annen norsk småbarnsmor har. To og et halvt år etter det storslåtte bryllupet, har hun satt kronen på verket for alliansen: Et lite barn som fikk sin fremtid bestemt i det øyeblikk det ble unnfanget. Mette-Marits datter blir den første kvinnelige monark etter den hittil eneste, dronning Margrete som regjerte i Norge for 600 år siden. Ingrid Alexandra blir også lillesøster til en halvbror uten kongelig blod og byrd. Det blir ingen lett oppgave å oppdra to barn som vanlige søsken, når den ene er helt uvanlig. De skal oppdras til å bli forskjellige, uten at det blir gjort forskjell på dem. Dette tenker hun kanskje mye på nå. Hun vet en del om hvordan det er å leve i en familie med særkullsbarn, noe så spesielt som en kongelig stefamilie med «mitt» barn. Nå kommer også «vårt» barn. Som mor har hun nok gledet seg over den måten kronprins Haakon har engasjert seg i omsorgen for hennes lille Marius. Han må ha bestått stefarprøven med glans. Kronprinsesseprøven har hun langt på vei bestått. Den sky unge kvinnen med lut rygg, hestehale, joggesko og en delvis skjult sigarett som vi så på de første bildene, har rettet seg opp. Hun er blitt flink til å kle seg kongelig, med pene drakter, flotte hatter og lekre kjoler. Alenemoren med en vilter ungdomstid bak seg, er blitt løftet, renset og velsignet av kirken, og gradvis godtatt av folket. Hun er blitt mer vant til å representere, også på egen hånd. Hun fremstår i dag som en sikrere og mer moden kvinne enn den sjenerte, men heftig forelskede frøken Tjessem Høiby i silkesofaen på Slottet da forlovelsen ble offentliggjort i desember 2000. — Tiden i London med studier og ro til å dyrke parforholdet, har nok gjort henne godt. Hun har virket langt tryggere på seg selv det siste året, mener journalist Wibecke Lie. Som ansvarlig for NTBs dekning av kongehuset, har hun fulgt Mette-Marits utvikling tett. - Kronprinsessen er flink til å komme i kontakt med «vanlige» folk. Hun møter spesielt barn og unge på en god måte. Hun er interessert i dem, og det virker ikke påtatt. Hva har så Mette-Marit å legge inn i sin rolle som kommende dronning? Skal hun bare være sin manns kone og mor til hans barn, en smilende ledsager, eller har hun noe eget å stille opp med? I utlandet får hun «kronprinsesse-kolleger» med høy utdannelse og egne karrierer, men de må tre ut av yrkeslivet når de gifter seg med tronarvingene i Danmark og Spania. På toppen av monarkiet er det ennå bare plass til kvinner som finner seg i å gå fem skritt bak sin mann, eller en mann som klarer å leve i skyggen av sin dronning. Men også i det «bakrommet» kan en sterk person markere seg, det har dronning Sonja vist. Mette-Marit har lite formell utdannelse etter videregående skole, utover et lite kurs i journalistikk og u-landsstudiene i London. Som kronprinsesse for et generelt høyt utdannet folk, ville det vært en styrke for henne om hun hadde hatt en mer solid utdannelse. Hennes valg er den tradisjonelle kvinnelige morsrollen. «Jeg vil ha mange, mange, mange barn,» har hun sagt. Selv om hun kan få all den hjelp hun ønsker, vil hun nok prioritere nærhet til barna. Hun skiller seg fra sine jevnaldrende medsøstre, flertallet av norske kvinner har i dag både barn, utdannelse og eget yrke. Utenfor familien er hun beskytter for blant annet Redd Barna, og har engasjert seg i arbeidet mot HIV og aids. Gode saker, men konvensjonelt, mener sosiolog Hedvig Skonhoft Johannesen, som skriver bok om de unge kongelige. Den fordums rocka alenemoren er transformert til en gift kvinne med barn, familie og veldedighet som sine fremste oppgaver, som en kvinne av borgerskapet anno 1950. - Nå lever hun og Haakon som et middelaldrende par bak høye hekker på Skaugum, ifølge sosiologen. - Mette-Marit skårer høyt på omsorgsskalaen, sier stipendiat Kristin Hestflått ved Institutt for tverrkulturelle studier ved NTNU. Hun opplever kronprinsessen som stum i det offentlige rom: - Hun snakker naturligvis, men det går mest i høflighetsfraser og generelle vendinger, mener hun. Kronprinsen ønsker å være en moderne far som tar sin del av omsorgen for sine barn, som andre menn på hans alder gjør i dag. Men de fleste lever i mer likestilte forhold. Mette-Marit kan ikke bli for god mor. Da får ikke Haakon vist seg frem som en god moderne far, sier antroplogen. Selv om den blivende far vil være som andre unge menn, tar han ikke pappaperm. Det ville vært en god symbolsak for et par som skapte sensasjon da de i full åpenhet ble samboere før bryllupet, enda de bare gjorde som nesten alle andre norske par. Haakon har vist seg som en mann som tør ta kontroversielle valg for en som er kongelig, mens Mette-Marit er en kvinne som velger konvensjonelt. Hadde hun ikke gjort det, hadde hun kanskje heller ikke kunnet tåle å bli kronprinsens kone. I fjor høst klappet hun seg på sin runde mage: «Stakkars lille venn», sa hun. Det går nok bra. Den gode mor har vist at hun også kan slåss som en løvinne for sitt barn, hvis hun må. Adresseavisen/fædrelandsvenne