Selv med kontantstøtten som alternativ, velger rekordmange foreldre barnehage etter barnets første leveår.Likevel er det fortsatt 2 prosent av foreldrene som ville holde barna hjemme, selv om det skulle bli innført et tilbud om gratis kjernetid i barnehagene. Dette er noen av funnene i en rapport som Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) legger fram mandag. Rapporten er laget på oppdrag fra Barne— og familiedepartementet på bakgrunn av Statistisk sentralbyrås kontantstøtteundersøkelser fra 1998, 1999 og 2002. Forskningssjefene Lars Gulbrandsen i NOVA og Anne Lise Ellingsæter ved Institutt for samfunnsforskning slår fast i rapporten at Stortingets brede barnehageforlik undervurderer både etterspørsel og betalingsvilje for barnehageplasser. Allerede før man kunne måle noen effekt av barnehageforlikets løfter om en makspris på 1.500 kroner fra høsten 2005, lå etterspørselen på nivå med måltallet om å tilby plass til 80 prosent av alle barn mellom ett og fem år. Blant foreldrene til barn som var to år våren 2003, hadde 78 prosent enten plass i barnehage, eller de hadde søkt eller kom til å søke om plass. I den samme foreldregruppen økte interessen for barnehageplass til 87 prosent dersom prisen ble senket til 1.500 kroner i måneden, heter det i rapporten. Forskerne har også avdekket at det store flertallet av småbarnsforeldre er villige til å betale langt mer enn den maksprisen som forutsettes i barnehageforliket. Over 90 prosent av dem som søkte heldagsplass i 2002, var villige til å betale mer enn 1.500 kroner for en plass. Vurdert som et virkemiddel for å få flere barn i barnehagen, er det ganske klart at barnehageforliket sterkt undervurderer betalingsviljen for barnehager, skriver Gulbrandsen og Ellingsæter i rapporten. Men ikke overraskende vil en prisnedgang føre til at flere barn av foreldre med lav utdanning vil søke barnehageplass. Slik sett vil barnehageforliket virke «sosialt utjevnende», bemerker forskerne.