KRISTIANSAND: — Samfunnet er veldig annerledes nå enn det var da jeg var russ i Grimstad for drøyt 20 år siden. Den gang var halvparten kristenruss. Sånn tror jeg ikke det er nå, sier Bjørg Rødland (45).Hun var på førstesiden av Fædrelandsvennen tirsdag denne uken, da det ble kjent at hun blir den første kvinnen i Frikirkens eldsteråd i Vågsbygd Frikirke, og dermed den første kvinnelige «eldste» i Norge.Hun bor og er aktiv i en frikirkemenighet som merker det hun kaller en forsiktig vekst.- Vi ser ikke den tendensen som mange opplever, at det er færre som går i kirken.- Skyldes veksten at folk søker til dere fra en statskirke som de synes er for liberal?- Det vet jeg ikke. Jeg tror heller det skyldes at de liker det tilbudet vi har i lokalmiljøet. Veksten dreier seg mye om barnefamilier. I Vågsbygd Frikirke har vi vokst ut av kirkesalen, vi må til å bygge nytt, forteller hun.Hun forteller også at hovedkirken i Kristiansand, Frikirken i sentrum, opplever at medlemstallet er stabilt selv om det stadig skilles ut nye områder i bydelene.- Frikirken i sentrum av Kristiansand har et rekordkull av konfirmanter i år, det på tross av at bydelsarbeidet bare øker. Jeg tror mange opplever at Frikirken tilbyr et sted å høre til. Vi har et rikt tilbud for barn og unge, og vi har også husgrupper eller bibelgrupper hvor voksne kan finne et fellesskap. I vår menighet er vi 400 alt i alt, og av disse er over 100 aktive som ledere eller på annen måte virksomme i ett eller annet, forteller hun.- Men hva med samfunnsperspektivet? Foregår det en avkristning av Norge?- Norge er blitt pluralistisk. Vi har mange med ulike meninger og religioner blant oss. Jeg opplever ikke det som en trussel. Vi kan leve sammen, side om side. De andres syn og holdninger er med på å berike oss. Men det er klart at mye av det som var en selvfølge for oss da vi vokste opp, blir borte. Basiskunnskapene som alle hadde, de er kanskje ikke der. Mange har nok vanskeligheter med å uttrykke hva det er vi tror på, og hva som står i Bibelen, sier hun.Hun sender sine egne barn på skolegudstjeneste i statskirken, selv om de hører til frikirken og trives best der.- Det er en verdi i å gjøre dette sammen med alle de andre. Men jeg merker jo at ungdomskulturen i dag er annerledes. Vi var oppdratt i en lydighetskultur. Nå er de unge opptatt av om ting virker, og av opplevelser, sier hun.Bjørg Rødland har i seks år levd i et samfunn, Mali i Afrika, hvor 90 prosent er muslimer.- De hadde valgt å ha en religionsnøytral stat. Hvis de hadde valgt en fundamentalistisk vei, så hadde det tatt over hele lovverket. Men muslimene der opplevde ikke vår bønn som en trussel. Det hendte de kom og spurte oss om å be for syke, for eksempel.Jeg ønsker at vi kan ha bordbønn i skolene, og når vi har skolegudstjeneste skal vi ha alt som hører med i en gudstjeneste. Det er veldig mange som døper sine barn inn i en kirke, og dermed påtar de seg et ansvar for å gi barna en smak på noe. De foreldrene som døper sine barn har et ønske om å gi både kulturarven og troen videre.- Er du selv med på å utvanne tradisjonen når du blir den første kvinnelige i eldsterådet?- Jeg tror ikke det, for jeg tror det er noe som har vært feil før. Mange har ventet utålmodig på at dette skulle skje. Vi kvinner trenger noen som går foran, gjerne som forbilder. Og det er et faktum at vi har mistet mange flotte kvinner i Frikirken, fordi de ikke kunne bli pastorer, sier hun.- Er Frikirken også åpen og inkluderende, som statskirken?- Ja, det er vi på en måte. Men vi er veldig tydelige på hva vi står for: På Bibelens grunn.- Jeg tolker deg dit hen at du ikke er redd for at det skal komme en avkristning?- Vi har et motto i vår menighet: Berørt av Jesus. Og det er noe hver generasjon må erfare, at det å være kristen er et personlig valg. Dermed er det vårt ansvar å vinne hver ny generasjon for Kristus. Jeg synes bare det er spennende at vi lever i et pluralistisk samfunn, sier hun.