KRISTIANSAND: — Det var ikke et sjokk å komme ned til Filippinene, men det var en utrolig spesiell opplevelse. Det er veldig store forskjeller mellom fattig og rik, og det gjør et sterkt inntrykk å se små barn som bor i skur, som nesten ikke henger sammen, forteller Jarle Nordstokkå.Første september 2003 satt Jarle seg på flyet med retning Angeles på Filippinene. Der skulle han jobbe med barn og unge, som en utsending fra den tverrkirkelige misjonsorganisasjonen Ungdom i Oppdrag (UiO).- Jeg fikk vite om dette prosjektet da jeg gikk på disippelskolen til UiO på Flekkerøya. Jeg traff en som hadde jobbet på det bo- og arbeidssenteret som Rahab Christian Foundation driver, og det virket bra. Målet til Rahab er å spre Guds ord, og samtidig ta seg av barn til unge prostituerte jenter, såkalte barjenter. UiO har nære bånd til den Filipinske organisasjonen Rahab og det er flere andre nordmenn som har vært der nede og jobbet, sier Jarle. Guds vilje

Da han satt seg på flyet, visste han ikke helt hva han gikk til, og han hadde heller ikke lommene fulle av penger. Men bekymret var han aldri.- Nei, jeg bare visste at det kom til å gå bra. I begynnelsen da jeg hørte om dette tilbudet, hadde jeg ikke lyst i det hele tatt, men etter hvert merket jeg at jeg forandret mening. Jeg begynte å få mer lyst, og til slutt bestemte jeg meg for å gjøre det. Jeg følte at det var mitt kall, at det var det Gud ville. Og jeg var sikker på at Gud ville sørge for at jeg hadde det jeg trengte. Det gikk over all forventning, og jeg hadde alltid mer enn akkurat det jeg trengte, sier han. Mye behov

— Filippinene er et land med mye behov. Folk flest er generelt sett fattige, men det finnes noen superrike og noen kjempefattige. Jeg har sett små barn som bor i falleferdige skur, og nå som det er reintid har de det veldig tøft, forteller Jarle.Det er også mange gatebarn i Angeles, som ligger cirka tre timers kjøring fra hovedstaden Manilla. - I begynnelsen da jeg reiste ned, var meningen at jeg skulle jobbe med barjentene og deres barn, men jeg endte opp med å jobbe mer med alle gatebarna. Noen av dem er veldig unge, en jeg fikk god kontakt med havnet på gaten da han var sju år. Nå er han 14, og har tilbrakt over halve livet sitt i slummen. Det føles godt å kunne hjelpe til, å kunne gjøre hverdagen bedre for noen. Vi sørget for at de fikk mat, underholdt dem med dukketeater, og et par ganger i uken hadde vi søndagsskole for dem, sier han. Savner venner

I cirka ti måneder var Jarle i Angeles. Fredag kveld etter et døgn på reisefot, var han tilbake i Norge igjen.- Ville du gjort det samme på nytt hvis du hadde sjansen?- Ja, definitivt. Jeg har ikke angret et sekund på at jeg reiste. Det har vært noen tøffe stunder innimellom, men det har absolutt vært verdt det. Det er veldig godt å være tilbake i Norge, jeg har savnet rensligheten og den friske luften, men det er også masse som drar meg tilbake til Filippinene. Det er nok stor sjanse for at jeg reiser ned igjen for å besøke alle de vennene jeg har fått i Angeles. Jeg savnet dem allerede da jeg satt på flyplassen, forteller Jarle. lene.gunvaldsen@fedrelandsvennen.no