utbygging | Jeg eier ei hytte i Lillesand. Vi bruker denne fra påske til høstferie. For seks år siden søkte jeg om å bygge om denne 60-talls uisolerte hytta, til et toetasjers skipperhus. Kommunen mente at dette ville skille seg fra byggeskikken i området, og jeg fikk avslag. Et skipperhus i den sørlandske skjærgård ble altså betegnet som et fremmedelement. Etter fem år med diskusjoner med kommunen, og fire forskjellige alternativer fant vi en løsning som gjør at sommerstedet ble sånn noenlunde oppdatert i forhold til dagens normale krav. I løpet av vinteren har min hyttenabo fått lov til å rive den gamle hytta si, og bygge en ny og moderne hytte. Sånn en med høye smale vinduer og en masse vinkler. Ganske lekkert, men skiller seg veldig ut fra byggeskikken i området. Han behøvde bare å søke én gang.Min mor eide en sentral eiendom i Kristiansand. Huset var bevaringsverdig, så det var umulig å endre eksteriøret. Hun solgte huset, og to år senere har ny eier fått takveranda og takvinduer. Veldig pent og elegant, spør du meg, men hvordan fikk de lov?Selv har jeg en leilighet i Østerveien på Lund. Der ønsket jeg å lage en takveranda. Akkurat slik som min nærmeste nabo, men ikke fullt så voldsomt som hans nabo på den andre siden fikk gjort sist vinter. Avslag på søknad og avslag på anken. Skjønnhetsmessig hensyn, heter det denne gangen. Hvor dette hensynet var i fjor da mine naboer bygde ut, er det ingen som vet.Nå skal jeg selge leiligheten, og er spent på hvor langt tid det tar før ny eier har takveranda. Er det noen som tenker forskjellsbehandling? Min teori er at noen vet noe som andre ikke får ta del i. Finnes det en uoffisiell offentlig bankkonto hvor man kan bidra med litt ekstra for at ting skal gå litt glattere? Kan jeg sende en finere flaske til noen? Hva med en tur til Syden? For det kan jo umulig være avhengig av dagsformen til saksbehandleren eller hvem du kjenner? Paal B. Asbjørnsen Kristiansand