den fjerde statsmakt | 26.000 norske barn lever under fattigdomsgrensen. Mediene er likevel mer bekymret over hvordan to av Norges mest kjente mødre kler seg. Det har vært prinsebryllup i Spania, må vite. Dagbladet bringer følgende overskrift:«Mette-Marit sjokkerte i jeans». Vår kommende dronning ankom sammen med sin ektemann, utenfor offisielt representasjonsprogram, til Spania, iført bukser som skriker av denim. Ved siden av Mette-Marit står en ulastelig antrukket kronprins med sin datter i barnevogn. Men alt vi blir bedt om å se på, er buksene til mor.Redaktør i Henne, Ellen Arnstad beskriver det slik:«Jeg synes det er svært upassende å ankomme i dongeri. Når hun representerer Norge, bør hun være mye mer bevisst på hvordan hun kler seg.» Arnstad får medhold fra Elle-kollega Signy Fardal: «Det må ha vært en tabbe.» Märtha Louises gule kjole falt heller ikke i smak, den hadde for høyt party-preg til å passe inn i et katolsk bryllup, mener Elle-redaktøren.Ifølge Dagbladet skal spansk tv ha gjort et betydelig poeng av dongeriskandalen fra Norge. Vi vet nå ikke helt. Fikk Norge en ripe i lakken nå igjen, eller er det to blide mødre den spanske befolkningen ser? Hva blir det neste? At Ingrid Alexandras tåtesmokk ikke matchet morens sko? Våre to prinsesser representerer da sannelig også landet i kraft av de verdivalgene de har tatt. Er ikke det flott? Skinner ikke det også på den røde løperen?Både Mette-Marit og Märtha er omsorgsfulle mødre, og signaliserer tydelig at familien er viktig for dem. De er gode rollemodeller i et samfunn der familien er, og lenge har vært, en skjør institusjon. Men det spiller mindre rolle når de så hensynsløst velger feil plagg når de skal ut og reise. Heldigvis matchet Ingrid Alexandras barnevogn pappa Haakons blå skjorte.Det er nærliggende å minne om følgende kjensgjerning:Nyhetspoengene og salg av aviser preger en mediehverdag der ideologi og formålsparagrafer må vike for de store aviskonsernenes ønske om raske penger. Da blir kjente nordmenns verdivalg kun interessant å skrive om dersom det enten er suksess eller skandale i kjølvannet. Ellers lar vi det ligge. Den fjerde statsmakt er en gedigen maktinstitusjon. Den har stor makt over norske sinn. «Dette er du opptatt av i dag» kunne VG og Dagbladet, eller Se og Hør, like gjerne ha kalt nyhetsspaltene sine. Det er faktisk ofte nyhetsoppslag og kjendissladder som diskuteres på lunsjrommet og ved kaffebordet. Og det du presses til å mene noe om, former gjerne både tanker, meninger — og verdivalg.Norske aviser veksler mellom å bringe overskrifter av typen: «Norge i krise» og «Overflods-Norge». Som en litt vinglete unge på sykkel med støttehjul bærer det fra den ene grøfta til den andre i strak sikksakk. Har vi det bra? Eller har vi det ikke så bra? Er det snart på tide å bryte denne ping-pong-journalistikken? Er det på tide med konsekvente meninger fra ansvarsbevisste medier, og ikke bare kvalifisert synsing på løssalgets alter?Når vi hører at 26.000 norske barn lever under fattigdomsgrensen, i følge Norsk Monitor, burde det ringe en bjelle. Summen tilsvarer en større norsk kommune. Velstand og overflod er ikke forbeholdt alle, og disse barna blir taperne.Biskop i Agder, Olav Skjevesland, reiser en advarende pekefinger mot egosamfunnet.- Vi er underveis mot et kaldere mellommenneskelig klima, uttalte han i et intervju med Fædrelandsvennen mandag.- I en tid med stor produksjon av uføre og trygdede og dårligere livskvalitet for enda flere, er det nødvendig å slå ring om menneskets tåleevne og tale varmt om verdier som ikke kan kjøpes, sa han.Følgende setning bes herved tas inn i pressens Vær Varsom-plakat:For øvrig, journalister: Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på å omtale det! (fritt etter Paulus' brev til Filipperne 4,8)Amund HestsveenFrilansjournalistKristiansand