KRISTIANSAND:— Det er flere forhold som gjør at vi er veldig usikre på hvordan det kommer til å bli for oss fremover, sier sykehusdirektør Anders Wahlstedt til Fædrelandsvennen.For det første er det ennå usikkert hvor stor andel av fylkeskommunens økonomi som må rettes opp ved kutt på VAS. Og dernest er det bebudet endringer i de statlige overføringsordninger overfor sykehusene. Disse endringene kan få like alvorlige konsekvenser som de fylkeskommunale kutt.- Vi er nå inne i en prosess der vi ser på mulighetene for endringer i driftsopplegget, endringer som kan bedre økonomien, sier Wahlstedt.En del strakstiltak er allerede gjennomført. Det er tiltak som innebærer at man blir i stand til å behandle flere pasienter, til en lavere pris enn i dag. Inntektene øker mer enn utgiftene, og i sum bedrer dette økonomien med fem til seks millioner.- Dette er tiltak som er til gunst for pasientene, og som er til å leve med internt på sykehuset, sier Wahlstedt. Men det som fortsatt er en ukjent X i kabalen, det er hvor stor andel av fylkeskommunens samlede økonomiproblem som VAS må bidra til å løse.VAS ligger an til et underskudd på ca. 22 millioner i år, og samlet underskudd i helsesektoren er i 30-40-millionersklassen, mens fylkeskommunens samlede underskudd er enda større.- Fortsatt finnes det nok områder på sykehuset der vi kan gjøre ting annerledes enn i dag, og spare noen kroner. Men i den store sammenheng kommer det til å monne lite, sier VAS-direktøren.Han levner ingen tvil om at dersom VAS må dekke inn hele eller storparten av sitt underskudd, så kommer man ikke forbi nedleggelser av tjenester og tilbud.- Det vil gå direkte ut over helsetilbudet til befolkningen i fylket, sier han. Det avgjørende her blir hvilke beslutninger fylkespolitikerne lander på. Det vil man ikke få klarhet i før senere på høsten.Men i tillegg til dette kommer at statsbudsjettet varsler endringer i oppgjørsformen mellom stat og sykehus. Dersom denne endringen blir gjennomført, vil det innebære at VAS får mindre penger fra staten i 2000 for samme produksjon som i 1998.Endringen betyr at den såkalte «kryp-problematikken» blir redusert. Denne problematikken utgjør om lag 15 millioner av problemene i helsesektoren i Vest-Agder i 1999.- Det er bra at staten gjør noe med dette, sier Wahlstedt. Men for å finansiere dette tiltaket senker man prisen på de oppgaver som blir løst i et sykehus, og man forutsetter produktivitetsøkning. Det er det såkalte DRG-systemet som endres.Wahlstedt sier at det er usikkert hvordan disse endringene i sum vil slå ut for VAS.Han viser til at sykehuset ikke har noe overflødig fett å slanke bort. Sykehuset er kostnadseffektivt med gode driftsrutiner på alle områder, har færre ansatte på alle felt enn andre sykehus i samme kategori.- Våre kostnader er atypiske i sammenlikning med alle andre sentralsykehus. Vi kan ikke spare ved å redusere bemanningen eller ved at noen forsøker å løpe enda fortere enn i dag. Derfor kan vi få kjempeutfordring dersom disse endringene i sum reduserer våre inntekter, sier han.Dersom dette skulle komme på toppen av at sykehuset må dekke enda mer av fylkeskommunens svake økonomi, ser VAS-direktøren mørkt på situasjonen. Da vil man ikke unngå kutt i funksjoner og tilbud.Anders Wahlstedt roser de ansatte ved alle avdelinger for å ha bidratt med kreative forslag og løsninger i arbeidet med å finne fram til endringer som gir økte inntekter og reduserte utgifter.