1948: Foreningens grunnleggere klare for tur over Hardangervidda. F.v. Gerd Andersen (Valborgland), Aase Skeie (Tollisen), Else Marie Nilsen (Kristiansen) og Inger Marie Vigemyr (Kleiven). Foto: Privat
CA: 1950: Ung forening på skitur i Setesdal. Gerd Andersen (Valborgland), Inger Marie Vigemyr (Kleiven), Sonja Jensen (Aas), Aase Skeie (Tollisen) og Else Marie Nilsen (Kristiansen). Sistnevnte er død. Foto: Privat
HELE GJENGEN: Et relativt ferskt bilde med alle til stede: Fra venstre Eldbjørg Løyning, Borgny Olsen, Gerd Valborgland, Sonja Aas, Aase Tollisen, Ingeborg Glastad og Inger Marie Kleiven Foto: Privat

KRISTIANSAND: — Lei? Nei, bevare oss vel. Vi gleder oss til hver gang, forsikrer Aase Tollisen, vertinne for det siste møtet i kvinneforeningen Nålens hvile.

I begynnelsen, i 1947, da freden var ung og kvinnene bare omtrent 17 år, møttes de på hybler til boller og te.

Siden har stort sett smørbrød og kake stått på menyen i pent møblerte hjem.

Så også hos Aase Tollisen, opprinnelig fra Harkmark, siden 1962 bosatt på Søm og med panoramautsikt over fjorden som denne dagen lå innbakt i tåkegrøt.

Denne utgaven av Nålens hvile består også av Sonja Aas, oppvokst i Søgne og bosatt i Vågsbygd, Borgny Olsen, opprinnelig fra Spangereid, siden fra Vågsbygd, Inger Marie Kleiven fra Kongsgård I, Ingeborg Glastad fra Kuholmen, nå med adresse Valhalla på Lund, og Eldbjørg Løyning som flyttet sørover fra Drammen i 1945. I tillegg er Gerd Valborgland fra Grimstad med, men hun hadde gyldig forfall sist onsdag.

Sorger og gleder

Damene, som har fulgt hverandre siden yrende ungdomsår, har delt sine livs gleder og tunge tak.

Nå har bare to av dem ektemann i behold.

Men alle har barn og barnebarn, noen også oldebarn.

Else Marie Kristiansen, som het Nilsen som ung, er død. Det samme er Britt Kolstad, som forlot gjengen da hun flyttet med mannen til Midsund på Nordmøre.

Det er med denne syforeningen som med syforeninger flest, de syr nesten aldri og de har sett noen medlemmer komme og gå.

Turer har de også vært på, de fleste for lenge siden. Dessuten feires nyttårsaften og 17. mai i fellesskap, da er også ektemenn velkomne.

Dessuten er er treffene blitt fremskutt, fra kveldstid til mest mulig dagslys.

De har sine diskusjoner, men har angivelig aldri falt ut med hverandre.

Faste poster

Og som syforeninger flest, har også denne sine ritualer.

Damene sier de er troende og at de alltid innleder sine treff med kort andakt. Den står vertinnen for.

Det er også hun som stiller med gevinst til lotteriet, der alle kjøper et 20 kroners lodd og der pengene går til ymse gode formål.

I årenes løp har det blitt over 50.000 kroner. Det tror i alle fall Inger Marie Kleiven, sekretær i samfulle 65 år.

Hjelp til Russland, Mercy Ships, Døvemisjonen, Ungdom i Oppdrag, Strømmestiftelsen og en sjømannskirke i Spania er blant dem som har nytt godt av bidragene.

Sistnevnte har forresten Arvid Tollisen, sønn av Aase, i sine rekker.

Neste gang er Eldbjørg Løyning vertinne.