KRISTIANSAND: — Hva står på programmet i Domkirka i kveld?

— Først vil jeg si at dette ikke et kirkelig arrangement. Verdensdagen for psykisk helse i Kristiansand ble innledet i går med et arrangement på "Energiverket", et kommunalt dagtilbud innen psykisk helse, som har tihold i det gamle e-verksbygget på Tangen, derfor navnet. I dag er det åpent arrangement i Domkirka. Hovedaktør er Sigvart Dagsland. I tillegg skal Karl Erik Karlsen ved Barne- og ungdomspsykiatrien ved Sørlandets sykehus intervjue Trond Blattmann, leder av Støttegruppen etter 22. juli-hendelsene.

Markert siden 1992

— Hvordan er interessen?

— Den varierer. Dagen er markert lokalt siden 1992. De siste årene har det kommet mellom 200 og 600 personer. Men det er viktig å få fram at det ikke bare er Mental Helse Vest-Agder som er arrangør. Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, kommunen og sykehuset er også med.

— Hvorfor er det viktig med en egen dag?

— Det er en verdensdag som skal markeres, og svært mange kommuner gjør det, med forskjellig program.

Helse- og sosialdirektør

— Når begynte du å engasjere deg?

— Det kom gjennom yrkeslivet. Jeg var helse- og sosialdirektør fra 1987 til 2001, og ble bedt om å arrangere Verdensdagen i 2001. I organisasjonen Mental Helse var jeg først passivt medlem fra midten av 90-tallet, til jeg ble med i styret for tre år siden. I dag er jeg fylkesleder for rundt 300 medlemmer.

— Hvorfor?

— Den mentale helse er noe mange sliter med. Det er blant annet årsaken til halvparten av de som er på uføretrygd. Verdensdagen skal skape åpenhet og kunnskap om psykisk helse – og "uhelse", et merkelig ord, men som blir stadig vanligere i bruk.

Glad i å snekre

— Hva gjorde du før du ble kommuneansatt?

— Da var jeg assisterende fylkeshelsesjef i Vest-Agder en kort stund. I Sør-Trøndelag hadde jeg samme funksjon fra 1968 til 86, 18 år.

— Hvor kommer du fra?

— Bodø, men det er der jeg har bodd kortest tid. Flyttet da jeg var 20 år.

— Hva driver du med ellers?

— Jeg snekrer og reparerer hus, og hjelper ofte døtrene med dette. Jeg har blitt ganske flink også etter hvert. Jeg er ingen lidenskapelig "reiser". Men jeg leser bøker. Er altetende, unntatt krim. Det er nok spenning i livet, om ikke jeg må lese om det.