KRISTIANSAND: 78-åringen er blant de første 16 sjøbodeierne som har søkt om kombinert bruk, men kunne like gjerne vært blant de siste.

— Jeg har to døtre som elsker stedet, som er glad i pc-er og papirer og hadde lyst å få det i orden. Hadde det vært for meg, ville det ikke kommet ei linje inn til kommunen, det kan du være brennsikker på, forteller en smilende Leif Nilsen til Fædrelandsvennen.

Mandag ettermiddag viste han rundt på solrike Kjære brygge, som hans bestefar i sin tid sikret bruksrett over. Sjøboden innerst på brygga har han selv disponert siden 1948. ## - Urimelig

Da Fædrelandsvennen informerer om at Fylkesmannen ser i nåde på akkurat hans bod, er det ikke så champagneglassene begynner å klirre i det fjerne.

— Jeg har egentlig ikke bekymret meg. Uansett hva de hadde gjort, om de hadde kastet meg i kasjotten, hadde jeg ikke gjort så mye av det, forklarer Nilsen.

I juni i fjor ble miljøstatsråd Erik Solheims vedtak møtt med mildt sagt delte reaksjoner på øya, ettersom det ble satt et tidsskille ved Flekkerøyplanen fra 1995: De gamle, historiske bodene skulle godkjennes for overnatting, de nye behandles strengt.

Kommunen sendte i fjor høst brev til de 400-500 sjøbodeierne. Her ble alle oppfordret til å søke, og fremgangsmåten forklart. Men den kommunale postboks har, i likhet med de fleste hummerteiner på øya, hatt atskillig ledig kapasitet.

PÅ INNSIDEN: Deler av sjøboden til Leif Nilsen brukes som lager for fiskeredskaper, diverse verktøy, utstyr og arbeidsklær. Fryseren er full av agn for krabbefiske. Foto: Vegard Damsgaard

Leif Nilsen er overrasket over den tynne bunken.— Hva er årsaken til at folk sitter på stakittgjerdet?

— Folk har pratet om at det nok er en protest mot det urimelige vedtaket. Ingen har satt opp bodene sine ulovlig, og når de stiller spørsmål ved bruken har det rett og slett gått politikk i det. Jeg tror ikke det finnes ei øy i Norge med 3000 innbyggere der 85 prosent av strandsonen er tilgjengelig for allmennheten, svarer mannen med dype røtter på øya, helt tilbake til 1590-årene.

- Bør skje kjapt

Plan- og bygningsetaten har i sommer sendt de 16 søknadene til uttalelse hos Fylkesmannen, samtlige skal være av den eldre og dermed kurante typen sjøbod. De er nå på god vei mot godkjenning; statens lange arm i strandsonen har ikke merknader til noen av dem.

Men Fylkesmannen vil slett ikke la de ukurante bodene koke bort i krabbegryta.

— Departementet har skrevet at kommunen må ordne opp. Vi ønsker at alle som trenger å søke, søker, og det bør skje kjapt, uttaler plankoordinator og saksbehandler Magnus Thomassen fra Fylkesmannens miljøvernavdeling til Fædrelandsvennen.

Sjøbodeier Nina Stokset Nilsen satt i samarbeidsgruppa som jobbet intenst med Flekkerøyplanen. Hun har nå søkt om å få godkjent sin bod fra 1977 i Kvennesviga.

— Jeg har ingen grunn til å si at noen spekulerer i regjeringsskifte, ingen har i hvert fall sagt det til meg. Hvis jeg satt med en nyere bod, ville jeg nok ventet til andre hadde fått svar på søknaden, det er heller ikke gitt noen frist fra kommunen, påpeker hun.

- Lurer seg selv

Det politiske flertallet i Kristiansand varslet på nyåret omkamp. Med nye koster i regjeringskvartalet fra 2013 ble det sagt at kommuneplanen skulle revideres til fordel for sjøbodeierne.

Det har neppe medvirket til å få fart på sjøbodeiernes søknader.

— Det var ikke mine ord. Vi forholder oss til departementets vedtak og den sittende regjering, og jeg har tillit til at sjøbodeierne følger dette opp, uttaler Grete Kvelland Skaara (KrF), leder av byutviklingsstyret.

Plan- og bygningssjefen mener et regjeringsskifte ikke vil få tilbakevirkende kraft.

— Det er bare å lure seg selv å tro at det blir en endret holdning til disse sjøbodene med en ny regjering, uttaler Gunnar Stavrum til Fædrelandsvennen.

Han sier de har oversikt over alle bodene. De som ikke søker, vil med tiden bli tilskrevet. Men foreløpig har etaten hendene fulle.

Det går ikke et vanntett skille ved 1995. Hvis man sier ja til to boder fra 1992, vil det for eksempel være vanskelig å avslå et par boder fra 1997 i samme rekke.

Ved godkjenning vil det bli stilt krav om stiforbindelse for allmennheten, og at forhold som vann/avløp og parkering er løst.