AGDER: – Etter årevis med skremselsoppslag om flått i VG og Dagbladet, er det ikke det minste rart at sørlendingene blir nervøse for å bevege seg ute i skog og skjærgård, sier Aavitsland, som jobber i Folkehelseinstiuttet.

Han får full støtte av mandalskvinnen Hildur Johannessen. Hun ble selv bitt av flått og alvorlig syk for noen år siden. Likevel synes hun oppslagene i Oslo-avisene og media for øvrig er med på å skape et hysteri som utelukkende skremmer folk fra å bruke naturen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Det går ikke å skjerme seg for alle sykdommer og ulykker som finnes. Sørlandsnaturen er fantastisk og må brukes, sier Johannessen som ble bitt på hytta på Skjernøysundet. Hun måtte på sykehus i to uker og var sykmeldt fra jobb i mange måneder.

Hun mener det er bra med informasjon om hvordan man skal beskytte seg mot flått. – Men alle «flåttalarm»-oppslagene har jo ikke en slik hensikt. De skal selge avisen og skremme, sier hun.

Redusere frykt

Det samme mener Aavitsland.

– Det viktigste folkehelsetiltaket denne sommeren har vært å redusere frykten for flåtten, sier han. Han er selv fra Kristiansand og forteller at han veldig ofte opplever frykt hos folk for insektet.

– Særlig småbarnsforeldre blir vettskremte over å overhodet finne flått på barnet, og kontakter derfor lege. Mye av denne frykten er drevet fram av medieoppslagene, sier han.

Avisa Klassekampen har gått Oslo-tabloidene i sømmene hva angår flått-oppslagene. De varierer fra «Slår alarm om FLÅTTSOMMER», til «Varsler om ekstrem FLÅTTSOMMER», til «Ble gal av FLÅTTBITT». Og før jul kom Dagbladet med «Se opp for juleflåtten» om flått som er på juletrær og som kan hoppe på katter …

– Det var et tåpelig og latterlig oppslag. Smitte på denne måten er rent teoretisk og knapt mulig, sier Aavitsland.

Forutbestemt

Han opplever selv at når en «tabloid-journalist» ringer ham om flått, er det ofte med en forutbestemt vinkling på saken.

– Gjerne i kategorien at det er mer flått enn noen gang. Når jeg ikke kan gi en slik hypotese, ringer journalisten til neste i håp om å få sitt oppslag, sier Aavitsland.

Han minner om at under én prosent av alle flåttbitt fører til smitte i det hele tatt. Og at faren for å bli alvorlig syk er ett av tusen flåttbitt.

– Dersom folk tar alminnelige hensyn i naturen, som å gå med langbukse, følger stien og ellers sjekker seg og fjerner flått på huden, skal man ikke la flått skremme en fra å være ute i skog og skjærgård, sier Aavitsland.

— Overdriver ikke

Nyhetsredaktør i Dagbladet, Alexandra Beverfjord, sier til Klassekampen at leserne har behov for å informasjon om flått. – I fjor ble rapportert om 288 nye tilfeller av borrelia-smitte i Norge. Mange av disse menneskene kontakter oss, og forteller om et helsevesen som ikke tar dem på alvor, sier hun.

Hun synes ikke alle oppslagene om flått er en overdrivelse som lages for å selge avisa.

– Borreliaviruset kan føre til en rekke alvorlige sykdommer, som lammelser, skader på Sentralnervesystemet og i enkelte tilfeller også død. Når dette rammer 300 nordmenn hvert eneste år, og vi kanskje har to oppslag om det i året, synes jeg virkelig ikke at vi overdriver, sier Beverfjord.