KRISTIANSAND: Vi har kommet så langt at det bare er å trykke på knappen. Men det skjer ikke før økonomien er på plass, sier skolesjef Ola Rustenberg ved Agderfly. Den nye skolebygningen skal romme hangar, klasserom og 20 elevhybler. Prisen er på ti millioner kroner, og byggetiden anslått til fire måneder. Skolen, som har hatt 2000 elever siden 1977, trenger også fire nye fly til en pris på mellom fem og ti millioner kroner. Rustenberg vil ta opp konkurransen med flyskolen på Bardufoss, som i dag ligger flere cockpiter foran Agderfly. På Kjevik er aktiviteten halvert de senere år, og består nå stort sett av teoriundervisning. Tidligere i år ble skolen som en av to i Norge autorisert i henhold til felles europeiske bestemmelser. Spørsmålet er om vi bare skal ha det greit og dorge makrell, eller ta noen grep og holde det gående. Hvor fornuftig er det med monopol, spør skolesjefen. Ifølge Rustenberg reiser mange håpefulle nordmenn på flyskole i utlandet og kommer hjem uten jobb, men med gedigen gjeld. Noen redder seg på pengesterke foreldre. Dagens system er helt horribelt. Elevene må tas inn på et økonomisk uavhengig grunnlag. Personlige egenskaper må avgjøre, ikke økonomi, påpeker han, og varsler strenge opptakskriterier. En 18 måneders utdannelse hos Agderfly vil komme på minst 600.000 kroner, der flygetrening utgjør over halvparten. Skolesjefen har søkt Lånekassen om særstipend på 300.000 kroner per elev, men har ikke fått svar ennå. Rustenberg har også bedt om et møte med kommunalutvalget for å få drahjelp fra kommunen i retning Staten. Næringssjef Lars Helge Brunborg i Kristiansand ber Agderfly først sjekke muligheten for å leie lokaler av Luftforsvaret. Det ligger ingen midler til flyskole klare i kommunen, understreker næringssjefen. Han mener skolen på lang sikt bør være en integrert del av en høyskole for utdanning av både bakke— og flygerpersonell på Sørlandet. Luftfartstilsynet hilser planene på Kjevik velkommen. Alle skolene vi har i Norge, også Agderfly, har sin misjon. Jeg tror det er nødvendig med aktivitet, og geografien tilsier at vi bør ha en skole i sør, sier Dag Silkoset, underdirektør i Luftfartstilsynets utdanningsseksjon. Men penger kan han ikke love. Det har vært veldig vanskelig å få bevilget penger til flygerutdanning, påpeker underdirektøren. Han er ikke enig i at det utdannes altfor mange flygere, men påpeker at etterspørselen er konjunkturavhengig. I gode tider støvsuger selskapene markedet for personell, sier Silkoset, som legger til at dagens marked bærer preg av oppsigelser.vegard.damsgaard@fedrelandsvennen.no