LINDESNES:Søndag kunne lokalhistoriker Bjørn Gabrielsen, i regi av Lindesnes Historielag og Naturlos-prosjektet, guide et femtitall historieinteresserte og servere fakta og sagn fra bygda i Lindesnes.Historien bak «Kappskytingssteinene» ble naturlig nok tatt med. Sagnet forteller at Olav Trygvasson og Einar Tambarskjelve skulle se hvem som var den dyktigste bueskytteren. Trygvasson skjøt 900 meter, og steinen står plassert ved innkjørselen til Gahre. Tambarskjelve strakk buen hardere, og pilspissen slo ned 250 meter lengre unna. Den originale steinen som ble satt opp på dette stedet havnet etter hvert i en steinmur på et bolighus på Gahre — sies det.Gabrielsen startet likevel den historiske vandringen i kirka som er den eldste i hele Mandals-regionen. Alt tyder på at steindelen av dagens kirke er oppført på begynnelsen av 1100-tallet, bygget i én meters tykke murer og at steinene er fraktet på isen fra et steinbrudd i Lehnefjorden. Bak de hvitkalkede kirkemurene, befinner det seg innrissede buemerker og kors. Gabrielsen mener det er et tidsspørsmål før de gamle steinveggene igjen bør bli avkalket, og dermed lar den opprinnelige historien komme til syne.- Det var jordgulv i kirka helt fram til 1724, og for å finansiere det nye tregulvet ble det satt inn stoler. De som ville sitte måtte pent betale, fortalte Gabrielsen. Kirkeskipet er det ingen som vet hvem har laget, men historien sier at slike skip ofte ble laget av folk som hadde sett døden i øynene, for eksempel i et dramatisk skipsforlis.- I sin bønn lovet de kanskje at de skulle gjøre noe for kirka hvis de overlevde, forklarte Gabrielsen.Hvor presten i bygda bodde vet man ikke, men mye kan tyde på at gårdsnavnet Presthus er blitt til etter «Prestens hus».Deltagerne på vandringen fikk også se restene etter gamle hustufter som ligger i en halvsirkel under torv og skogskratt. Mye tyder på at det kan ha vært en garnisonsby i Spangereid så tidlig som 200-500 etter Kristus, altså flere hundre år før vikingtiden.- Det ble på den tiden brukt store robåter som krigsskip, og funnene av flere gamle båtstøer i områder forsterker antakelsen om at det var en garnisonsby i bygda, sier Gabrielsen.Naturlos-ordningen er et samarbeid mellom en rekke lag og foreninger. Vest-Agder Fylkeskommune, Fylkeslegen i Vest-Agder og Fylkesmannens miljøvernavdeling og landbruksavdeling støtter naturlosprosjektet økonomisk. Hensikten med prosjektet er å øke forståelsen for hvordan mennesket har brukt og påvirket naturen gjennom historien.roar.greipsland@fedrelandsvennen.no