MANDAL: Det er Johan Vigebo som mener dette. Vigebo var leder i bygningsrådet i Mandal fra 1995 til 1999, i dag er han fortsatt medlem av denne komiteen som står for forvaltningen av strandsonen og 100-metersbeltet i kommunen. At kommunepolitikerne i Mandal skal bli fratatt muligheten til å bestemme over utviklingen i sin egen skjærgård, synes Vigebo kort og godt er urettferdig.Gjelder ikke Mandal

— Jeg oppfatter det slik at innskjerpingen av byggeforbudet går mye på at folk har gjerdet inne utmark og hindret allmennhetens ferdsel. Det er problemer som ikke gjelder for Mandal. Vi har forvaltet den ytre skjærgården på en god måte, øyene er rimelig fri for inngrep. De beste områdene er vernet for allmennheten. Hvorfor skal vi så fratas retten til å forvalte kystsonen? spør Vigebo.- Vi har invitert statsråden til Mandal slik at hun kan se hvordan det er her og forklare oss hva vi har gjort feil siden hun mener vi ikke kan forvalte skjærgården vår selv, sier han.Johan Vigebo mener strandplanloven har virket etter sin hensikt. Han viser til at de største tabbene med hensyn til nedbygging av verdifulle områder ble gjort i 40- og 50-årene, og at byggeforbudet førte til oppbremsing. Men da staten innførte loven i 1965 skulle det vært gjort en jobb med å sortere kystlandskapet i områder som skal tas vare på og områder som kunne bebygges.Gjennomgang

— Det er helt klart at det er områder i 100-metersbeltet her i Mandal der det godt kan bygges hytter og fritidsboliger uten at det kommer i konflikt med allmennhetens interesser. Vi snakker om områder som aldri brukes av allmennheten. Nå gjelder byggeforbudet over alt. Etter min mening er tiden inne for at det blir en gjennomgang der områder som skal vernes blir innløst av staten, og for resten oppheves det generelle byggeforbudet og forvaltningen overlates til kommunen, sier Johan Vigebo.- Staten vil vel ikke spytte så mye inn i kassa?- Det er ikke akkurat noen fattig stat vi har. Innløsning vil være det mest rettferdige, mange grunneiere synes det er blodig urettferdig at eiendommene deres båndlegges av staten uten at de får en eneste øre i kompensasjon. Sånn sett synes jeg skjærgårdsparken er et godt eksempel på hvordan det skal gjøres, der betalte staten for bruksrettighetene på vegne av allmennheten, forklarer Vigebo.I Mandal kommune er mer en 34 prosent av 100 meters beltet privatisert. Det overrasker ikke Johan Vigebo og han synes heller ikke det er bekymringsfullt fordi de mest attraktive områdene som brukes av allmennheten i dag slik de har vært brukt i årevis, er vernet enten i skjærgårdsparken, kjøpt inn av staten eller eies av kommunen. Og Vigebo mener det fortsatt kan bygges i områder som ikke brukes av allmennheten.- Det gis en del dispensasjoner i Mandal. Men det er ikke nye hytter, nybygging i 100 meters beltet er nesten borte. Vi har regler å gå etter, vi tillater utvidelser av gamle hytter og vi gir grønt lys for anneks på inntil 30 kvm maks åtte meter fra hytta, Det er også anledning til å bygge redskapsboder på inntil 12 kvm ved sjøen, sier han og synes ikke denne typen byggevirksomhet er problematisk.-Strandplanloven legger opp til at vi skal utøve skjønn i dispensasjonssaker og det gjør vi etter de reglene vi har laget, sier han.Fortetting av hytteområder er ikke løsningen i Mandal selv om mange i bransjen mener det er veien å gå. Det viser seg at lokalbefolkningen ikke ønsker fortetting til hyttefelt fordi det forstyrrer lokalmiljøet, særlig på trafikksiden.Johan Vigebo er klar over at det i stadig sterkere grad blir pekt på områdene bak 100-metersbeltet som mulige utbyggingsområder. Men han synes ikke det er noen god løsning på generell basis. Slik landskapet er, vil hytter bakenfor strandsonen bli liggende oppe på knausene svært eksponert. Johan Vigebo sier at hvis det er hensikten å bevare landskapet, må hytter og hus ned i terrenget og da ender man ofte nede i 100-metersbeltet.