Aftenposten har dokumentert at41 av 44 mennesker som omkom på norske veieri september og oktober, gjorde det på «gamle» veier.

Det er gjennomgående på tofelts veier med eller uten gul midtstripe, uten midtrekkverk, av og til med rekkverk på én side, at dødsulykkene skjer i dag.

Nå gjør NAF og Trygg Trafikk to ting:

  • De krever midtrekkverk på alle norske veier med gjennomsnittstrafikk (ÅDT — årsdøgnstrafikk) på 4000 biler.

I dag er kravet 8000. Men det er på vei ned til 6000. Kravet fra NAF og Trygg Trafikk på 4000 skal også gjelde veier som bare i perioder av året når 4000 biler i døgnet.

  • Det må satses mer på «tilgivende», eller «ettergivende» veier.

Det innebærer at man tar tak i sideterrenget langs veiene, fjerner trær som står tett på, fjerner store steiner og sørger for bedre sikt.

Rv 155 i Ytre Enebakk — kalt Osloveien - går mellomYtre Enebakk og Hauketo. Veivesenet har et målepunkt ved Råken rett vest for Enebakk sentrum. Her ligger trafikken på rundt 4000 i døgnet, og dette er dermed en av strekningene som NAF og Trygg Trafikk mener bør ha midtrekkverk.

- Menneskelig å gjøre feil

NAF jobber hardt for at begrepet «tilgivende veier» skal få fotfeste.

— Det er menneskelig å gjøre feil. Da må man utforme veiene slik at man ikke får dramatiske utslag av sideterrenget. For nye veier er denne sikkerheten bygget inn. For gamle er etterslepet enormt, sier administrerende direktør Stig Skjøstad.

— Derfor snakker vi om «tilgivende vei». Dette er også forskningsmiljøene nå i ferd med å samle seg om. Vi vet at midtrekkverk er dyrt. Men ved siden av satsingen på dette har samfunnet råd til å gjøre utbedringer, spesielt med sideterreng. Her kan vi med ganske enkle midler oppnå mye, sier Skjøstad.

350 år gammel postrute

Han bekrefter at store deler av dagens veinett er laget for et helt annet trafikkbilde.

— Traseen som går gjennom Gudbrandsdalen følger en 350 år gammel postrute, sier Skjøstad.

Også direktør Jan Johansen i Trygg Trafikk kjemper for mykere sideterreng.

— Det «tilgivende systemet» skal sørge for at feilene som bilfører har gjort, og kommer til å fortsette å gjøre, ikke automatisk skal føre til kritiske ulykker. I dag er dødsulykkene borte på nye veier som E18 i Vestfold og E6 gjennom Østfold. Men på mange andre veier møtes i dag biler som kjører i både 70 og 90 km/t, med bare 90 centimeters klaring, sier Johansen.

— Da sier det seg selv at det ofte er små marginer som gjør at det blir en ulykke. Derfor mener vi at bygging av midtdelere også på eksisterende veier må trappes opp, slik at møteulykkene reduseres. Man bør senke kravet til ÅDT til 4000 og ha fokus på spesielle strekninger som får større trafikk spesielle tider av året, sier han.

Veivesenet: 4000-kravet gir pengesløsing

Fagdirektør Finn Harald Amundsen i styringsstaben i Veidirektoratet bekrefter at begrepene «tilgivende» og «ettergivende» er på vei inn.

Han sier at nullvisjonen for trafikkdød handler om tre ulykkestyper:

  • Møteulykker, der det å bygge motorvei, eller midtrekkverk, eller forsterket midtoppmerking, har god effekt:

  • Uforkjøringsulykker, der det å renskjære fjellvegger, gjøre grøfter langs veiene mindre dype, kutte trær som står nær veien eller bruke stolper med såkalt avskjæringsledd, har effekt.

  • Fotgjengerulykker, som mest handler om tiltak i byer.

- Har NAF og Trygg Trafikk rett i at det å gjøre noe med sideterrenget er rimeligere enn å bygge midtrekkverk?

— Det kan være det. Men jeg ser på det som litt forskjellige ting. Du kan ikke redusere møteulykker med utforkjøringstiltak og omvendt.

- De vil også ha en ÅDT-grense på 4000 for midtrekkverk?

— Da vil det bli sløst bort mye penger. Møteulykker opptrer gjerne på veier med høy trafikk, utforkjøringer der trafikken er lavere.

- Men midtrekkverk vil uansett ha stor effekt?

— Ja. Men hvis det ikke har vært møteulykker på en strekning på forhånd, vil ingen kreve midtrekkverk her. Men vi åpner for å bruke midtrekkverk også på strekninger med ÅDT på under 4000, om møteulykker er et problem her.

Midtrekkverk på nye 40 mil

I Nasjonal transportplan som ble lagt frem i vår går regjeringen inn for å redusere kravet til midtrekkverk fra gjeldende 8000 i gjennomsnittstrafikk (ÅDT) til 6000. I perioden 2014-2023 skal 40 mil med norsk vei få midtrekkverk.

Begrepet tilgivende finnes ikke Nasjonal transportplan (NTP) fra i vår. Begrepet ettergivende dukker opp, men kun i forbindelse med master av typen.

Men sideterreng er et tema. Det heter at:

«I ca. 23 prosent av ulykkene med drepte er farlig sideterreng en medvirkende årsak til at ulykkene endte med dødsfall... Regjeringen vil gjennomføre tiltak rettet mot infrastruktur, kjøretøy og trafikanter. Et viktig tiltak er bl.a. bygging av midtrekkverk på to- og trefelts veger. Riksvegnettet skal oppgraderes gjennom målrettede tiltak for å hindre utforkjøringsulykker, gjennom bl.a. siderekkverk og utbedring av sideterrenget.»

I praksis sier NTP at alle riksveier med 70 km/t eller høyere skal oppfylle «gjeldende krav» til utforming og omfang av siderekkverk, ettergivende master, hvite kantlinjer som får bilene til å dirre når hjulene treffer dem, samt utbedring eller skilting av farlige svinger. Der siderekkverk ikke er nødvendig skal sideterrenget «utbedres».

Den nye regjeringen har lovet midtrekkverk på smalere veier enn de rødgrønne la opp til.