ARENDAL: På Tromøya utenfor Arendal ønsker spesialister å gjøre folk mindre redd for flått. Lørdag ble det arrangert folkemøte og flåttsafari., skriver Aftenposten.

Biolog Knut Engelskjøn sveiper et hvitt frottéhåndkle festet til et kosteskaft over gress og blåbærlyng. Etter bare et par minutter har han fangst; en flått, nærmere bestemt en nymfe.

Befolkningen på Tromøya dobles om sommeren, som i de andre Agder-fylkene, og sykehuset på Sørlandet ønsket å lære bort mest mulig om insektet.

Pinsett

Fetterne Maurits Venaas og Tommy Tobias Fagerli deltar aktivt på flåttfangsten i skogen. Maurits får også en flått på håndkleet, men han tar det med stor ro.

-  Vi har begge fått flått, men fjerner dem bare med en pinsett, sier Tommy Tobias Fagerli.

Det er foreldrene som har fått dem på møtet, for å lære litt ekstra.

Innbyggerne i Agder og Telemark, som ofte får flått og som er mye i skog og mark, anbefales å ta vaksine mot TBE. Det er en mer alvorlig flåttsykdom, og kan ikke behandles med antibiotika.

Årlig får ti personer den alvorlige TBE-smitten fra flått.

- Bekymret

Totalt sett har 80 mennesker i Norge fått denne sykdommen siden 1997. Tallene kommer fra Folkehelseinstiuttet.

-  Mange er blitt syke av flåttbitt og mange er så bekymret at de kanskje er engstelige for å gå ut og bruke naturen. Vi forsøker å formidle svar på hvor reell faren er, og selvsagt også hvordan man selv kan kontrollere og skal forholde seg dersom man får flått på seg, sier sekretær Annette Venås ved lærings— og mestringssenteret på sykehuset.

Randi Eikeland, lege med spesialitet i nevrologi og forsker på borreliasykdom i nervesystemet, sier det er veldig liten risiko for å bli syk.

-  200 må få bitt for at én skal få borreliose, fastslår forskeren. Hun sier likevel man må være oppmerksom på ringutslett og andre symptomer som utstrålende smerter og lammelser.

Minimal risiko

-  Dersom man kommer raskt til behandling med antibiotika, er faren for å bli alvorlig syk veldig liten. Og hvis man fjerner flåtten innen 24 timer, er risikoen minimal, sier hun.

Eikeland mener det er lett å leve et godt liv i naturen i Agder, både som turist og fastboende, til tross for risikoen med å bli bitt av flått.

Venninnene Agnes Bråtelund og Greta Haugenes har også funnet veien til flåttmøtet. Interessert følger de med når biologen viser dem insektet i mikroskop. Haugenes har små barnebarn og synes det er greit å vite hva hun skal gjøre for å unngå bitt.

-  Tenk at så små kryp kan bli så farlige, sier hun.

Mange typer flått

Randi Eikeland opplyser at det finnes mange typer flått, og at Ixodes Ricinus er den varianten som er vanligst i Norge. Den er bærer av smittestoffer som kan gi sykdom hos mennesker. Flåtten foretrekker å suge et av sine tre blodmåltider fra gnagere og andre pattedyr som hjort, rådyr, sau, hund og katt med flere.

Lege Randi Eikeland Foto: Tore-André Baardsen

- Mennesket er egentlig siste valg for flåtten. Den sitter på jakt i gress og buskas og strekker frem gripebena sine for å få tak i noe med blod. Når mennesker kommer bort til den kryper den ofte til et sted med tynn hud og suger seg fast der. Barn blir gjerne bitt i hoderegionen.Flåttforskeren sier det er flere typer smittestoffer som kan gi sykdom hos mennesker, de vanligste er borreliabakteriene. I tillegg kommer skogflåttviruset, eller TBE-viruset.

Flere av de eldste på møtet i Arendal kunne fortelle at de har plukket flått i 60 år, noen av dem lurte på om de var blitt immune.

- Hvorfor meldes det om flere sykdommer nå enn tidligere?

- Menneskets bruk av naturen og temperaturendringer er de viktigste faktorene til at flere blir syke av flåttbitt nå, svarer Eikeland.