VEST-AGDER: Opplæringsloven slår fast at skoleelever har rett til gratis skoleskyss, under visse vilkår. Drosjeturene koster Vest-Agder fylkeskommune flesk.

Ifølge Agder kollektivtrafikk (AKT), som organiserer skoleskyssen, har enkeltelever kjørt drosje for 450.000 kroner per år, noe som gir en pris per dag på 2400 kroner.

— Årsaken til at vi kommer opp i slike summer er enten at det ikke er et ordinært skysstilbud man kan reise med, at det er en helsemessig årsak til skoleskyss, eller at eleven har to bostedsadresser, sier administrerende direktør i AKT, Siv Elisabeth Wiken, til Fædrelandsvennen.

Delt omsorg koster

5600 grunnskoleelever og 1500 elever på videregående skole får dekket skyss av Vest-Agder fylkeskommune.

Hvor mange av disse som blir kjørt i drosje til og fra to hjem fordi foreldrene er skilt og har delt omsorg, kan AKT ikke gi Fædrelandsvennen tall på.

— Hvis du har to bosteder, blir man henvist til det ordinære kollektivtilbudet hvor det eksisterer. Det ene bostedet vil jo ofte være knyttet til nærskolen, mens fra det andre bostedet kan det bli satt opp en ekstra skyss. I enkelte tilfeller kan dette koste litt, sier Wiken.

Dobling av drosjekostnadene

I 2012 var tilskuddet fra Vest-Agder fylkeskommune til AKT 193 millioner kroner. Drosjeskyss spiste opp 40 millioner kroner – en økning på 20 prosent fra året før.

21 millioner kroner ble brukt på drosje der det ikke går rutebusser, og 19 millioner på spesialskyss for elever med spesielle helsemessige behov.

— Dette er en kostnadsvekst som er høyere enn veksten i antall elever. Det betyr jo at hvert enkelt skysstilfelle er dyrere enn tidligere, sier Siv Wiken.

Trenden er ikke ny. Fra 2006 er drosjekostnadene fordoblet.

Flere årsaker til økning

AKT-direktøren sier årsakene er flere. Naturlig variasjon i antall elever og avstanden de fraktes over kan forklare noe.

I tillegg kommer høy nasjonal prisvekst på drosjetransport og at kommunene i større grad bruker spesialskoler som ligger lengre unna enn den vanlige skolen.

— At barn har to bosteder er også blant faktorene som kan fordyre skyssen, sier Siv Wiken.

Foreldre må søke om å få skoleskyss, og mener AKT at de ikke har krav på skyss etter lovverk og regelverk, er fylkesmannen i Vest-Agder klageinstans.

— Er det for mange som får medhold i sine klager?

— Det kan ikke jeg svare på. Fylkesmannen er en klageinstans og vi forholder oss til det svaret vi får fra dem, sier Siv Wiken til Fædrelandsvennen.

Økning også i Aust-Agder

Kostnadene til drosjeskyss i Aust-Agder fylkekommune var 21,3 millioner kroner i 2012. — Vi har sett en økning i skyss av elever i grunnskolen på grunn av varige skader, sier seksjonsleder Hilde Bergersen i plan- og samferdselsavdelingen i Aust-Agder fylkeskommune til Fædrelandsvennen.

Hun kan ikke kommentere tallet ytterligere.

- En påkjenning for skilsmissebarna

Barn av skilte foreldre skysses med drosje i flere timer for å komme fra og til skolen. Foreldrene må tenke på barna, ikke seg selv, mener Foreningen 2 Foreldre.

— At småbarn må reise langt til og fra skolen fordi foreldrene har delt omsorg, kan være en påkjenning for barna, sier leder Roger Sollied Johansen til Fædrelandsvennen.

Han kjenner til ekstreme eksempler der skilsmissebarn er blitt skysset med drosje i flere timer for å komme til skolen.

— Foreldrene må tenke seg om før de flytter langt fra hverandre etter en skilsmisse. De må ta hensyn til barna, og forsøke å bosette seg helst i samme skolekrets, slik at barna har kort skolevei, sier Johansen.

— Så er det ikke alltid at det passer, og da gjelder det likevel at man har barnets beste i tankene og ikke seg selv, sier Johansen.

Lederen for Foreningen 2 Foreldre sier delt omsorg for barn har økt kraftig de siste årene.

— Dette skjer på tross av at vi har fått en barnelov som kun i særlige tilfeller skal idømme delt bosted. I tillegg velger moderne mennesker i langt større grad selv en slik løsning etter skilsmisse. Det synes jeg er bra, fordi man velger å være likeverdige også når man går fra hverandre, sier Johansen.

Skysskostnader gir budsjettkutt

Fylkesrådmannen i Vest-Agder må be politikerne kutte ut bevilgninger til gode fellesskapsformål på grunn av de store utgiftene til skoleskyss.

— Summen av alle disse sakene hvor en har rett til skoleskyss, gjør at det blir mindre penger til saker som alle får glede av, som for eksempel til kulturhusdrift Kilden, sier Tine Sundtoft til Fædrelandsvennen.

Hver vår spør hun fylkespolitikerne i Vest-Agder om hva det skal brukes penger på. I år vil hun vise til at de økte kostnadene til lovpålagte ting som skoleskyss, tvinger dem til å prioritere hardere.

— Politikerne kan ikke lenger komme med flere gode ønsker fordi det ikke er mer disponible penger. Man må reelt gå inn og kutte ut noe til fordel for andre områder, sier Sundtoft.

— Før har vi hatt disponible penger igjen til å kunne sette på et disposisjonsfond. Nå går vi mer eller mindre i null. Vi har et positivt driftsresultat, men det er ikke lenger nok, sier hun.

Fylkesrådmannen ønsker ikke å ta stilling til regelverket for skoleskyss.

— Jeg kan ikke si at det ene er rett eller galt. Jeg bare konstaterer at dette er en økende utfordring for fylkeskommunen, sier Tine Sundtoft.