— Tiden vil vise om det også utløste en holdningsendring. Problemstillingen er komplisert. Men alle kan vise medmenneskelighet, sier 33-åringen, som behersker flere språk, bl.a. noe romani, og som har kjent tiggerne i flere år.

Hvem er du? - Inntil seks år siden het jeg Christopher Michael og inntil 12 år siden var jeg amerikaner, bosatt i Mexico.

Så havnet du altså i Norge og Greipstad, med kirke i stua og traktor på utsiden. Hva skjedde? - Jeg møtte Hildegunn Maria, som ble mor til våre tre døtre. Den ortodokse kirken appellerte tidlig til meg, med sine prinsipper om enkelhet og selvoppofrelse. Men jeg vokste opp i en protestantisk familie.

Var overgangen til de ortodokse en protest? - Det var en naturlig konsekvens av tanker som modnet seg fram.

Hva heter menigheten din? - Hellige Herman av Alaska menighet. Jeg forstår at du har begrenset plass, var munk i Karelen, gikk rundt Sibir og endte opp i Alaska. Interesserte kan lese om menigheten på vår hjemmeside, www.hlherman.no.

Går du alltid i prestedrakt? - Ja, med unntak av bunaden noen timer 17. mai. Prestedrakten, som kalles rasso, symboliserer blant annet enkelheten. I den holder jeg messe, dyrker økologiske grønnsaker og hogger trær i skogen. Som prest er det ikke et mål å få flest mulig til gudstjeneste, men å være et levende vitne.

Hvor mange kommer til ortodoks gudstjeneste i Greipstad? - Offisielt har menigheten 21 medlemmer. Men flere kan komme på ulike arrangementer. Hver dag praktiserer jeg morgen- og kveldsbønn, ofte ganske alene. Hver søndag feires gudstjeneste. Og to ganger i måneden holder jeg gudstjeneste i bryggekapellet til Kirkens Bymisjon.

Hva lever du av? - Jeg er timelærer på Vennesla musikkgymnas, har 320 mål skog og ønsker å være selvforsynt med økologiske grønnsaker. Dessuten er kona høgskolelektor på Ansgarskolen.