KRISTIANSAND: — Der lekte jeg titt og ofte etter krigen. Sant å si føles det ganske uvirkelig å lese om dette rommet nå. Jeg har fått minst ti telefoner etter at dere begynte å skrive om dette, sier Inger Vareberg (87),

Hun het Inger Thorvaldsen under oppveksten i Kronprinsens gate 13, og husker godt de skjulte aktivitetene som pågikk i loftsrommet.

— Det var min far og min onkel, Øyvind og Åge Thorvaldsen, som organiserte radiolyttingen og arbeidet med den illegale avisen Sørlandsfronten. Alt var omgitt av hysj-hysj. Brødrene Jan Olav og Arild og jeg fikk streng beskjed om ikke å snakke med noen om dette rommet. Hver kveld klokka 19 skulle far ut og sykle. Da måtte vi holde oss inne. For vi visste at det ikke ble rare sykkelturen. Han var kjapt oppe i loftsrommet for å lytte på radio fra London. På fredsdagen hentet tante Eva radioen, satte den i vinduskarmen og skrudde volumet på full styrke.

BODDE HER: Noen brukte rommet under kvisten på denne gården til motstandsarbeid under krigen. Inger Vareberg, som den gang het Thorvaldsen, brukte det til lek. Foto: Lars Hollerud

Tørket klær

Inger Vareberg forteller også om tyske razziaer i gården.

— Jeg husker spesielt én gang, da soldater sparket opp boddører så hengelåsene spratt. Da var jeg ni år.

Også Ingers mor, Margit, brukte rommet som i løpet av den siste drøye uka er blitt kjent for godt over én million mennesker via ulike medier.

Hun tørket klær der, og ble boende i gården helt til var 80 år gammel.

— Vi bodde i første etasje. Også farmor og farfar, Åshild og Andreas Thorvaldsen bodde i Kronprinsens gate 13 på denne tiden.