AGDER: — Det viktigste funnet etter den siste gjennomgangen er at det bildet vi har sett hele tiden, holder seg. Det har vært høyere komplikasjonsfrekvens ved kirurgisk avdeling i Arendal enn i Kristiansand for tarmkreft-opererte. Beslutningen vi tok i mai om å flytte disse operasjonene til Kristiansand, viser seg å være riktig, sier Geir Bøhler, klinikksjef ved Kirurgisk klinikk.

Onsdag sendte sykehusledelsen sitt tilsvar på tilsynssaken fylkeslegen opprettet mot sykehuset etter tarmkreft-problemene ved sykehuset i Arendal.

Hovedkonklusjonen etter den nye gjennomgangen er at det ikke er nødvendig å flytte flere operasjoner fra Arendal til Kristiansand.

— I forhold til godartet kirurgi er det ikke noen forskjell mellom de to sykehusene. Vi flytter ikke annen kirurgi enn tarmkreft-kirurgien vi allerede har flyttet til Kristiansand, forteller Bøhler.

De endelige tallene på hvor mange som fikk større komplikasjoner etter tarmkreft-operasjoner ved Sørlandet sykehus, er 42 av 128 pasienter i 2010, 2011 og 2012. ## Norgestoppen på kontroll

Sykehusledelsen tar nå grep for å hindre at det ikke oppstår en liknende krise igjen.

— Den viktigste lærdommen etter denne saken, er at vi må ha fullt trykk på kvalitetsarbeid. Vi må følge med på virksomheten vår, slik at vi kjapt kan korrigere dersom vi ser at vi går feil vei. Vi må følge virksomheten i sanntid, ikke gjøre opp status etter ett år eller to, sier Bøhler.

I løpet av 2013 skal alle kirurgiske avdelinger ved Sørlandet sykehus ha innført et kvalitetssystem som registrerer komplikasjoner. Det vil ifølge Bøhler gjøre Sørlandet sykehus best i landet på kvalitetskontroll.

— Vi har undersøkt, og så vidt vi vet, er det ingen andre sykehus i Norges om følger hele den kirurgiske aktiviteten slik vi gjør. Så der tror jeg vi er ganske alene i Norgestoppen, forteller Bøhler.

Unngår nye skandaler

At ikke andre sykehus har tilsvarende systemer, gjør det vanskelig for Sørlandet sykehus å sammenligne seg med andre i landet. Men det finnes systemer andre steder i verden som det er mulig å sammenligne seg med.

— Det er ikke alltid like lett å si hva som er bra og dårlig. Men vårt mål er å levere helsetjenester i topp verdensklasse til befolkningen på Sørlandet, sier Bøhler.

— Vil et slikt system gjøre at en slik alvorlig kvalitetssvikt som i tarmkreftsaken aldri vil skje igjen?

— Får vi innført dette på alle avdelinger, vil vi mye tidligere greie å fange opp problemer med kvaliteten. Men det er viktig at alle avdelinger bruker dette systemet. Vi kommer til å ha fullt trykk på det fremover gjennom å foreta stikkprøver og ta ut rapporter, forklarer Bøhler.

- Kvaliteten blir bedre

Flere kirurgiske avdelinger har allerede innført kvalitetssystemet. Den første avdelingen som tok systemet i bruk, var kirurgisk avdeling i Kristiansand. De har registrert komplikasjoner siden 2006/2007. — Vi kan ta ut rapporter og knytte problemer ned til en kirurg. Faktisk har vi ikke sett kvalitetsforskjeller på enkeltkirurger, men vi har sett forskjell i forhold til metoder den enkelte bruker. I noen tilfeller har det ført til justering av metodene vi bruker. Så ja, jeg tror at kvaliteten har blitt bedre, sier Bøhler.

— Hvis dette systemet er så bra, hvorfor har det ikke vært innført for alle avdelinger før?

— Det er mitt ansvar som klinikksjef. Fra mitt nivå har vi ikke hatt nok trykk på dette, i forhold til å lage gode rutiner med minst mulig byråkrati og følge opp at systemet faktisk blir tatt i bruk. Nå vil vi følge mer med og kontrollere at systemet brukes, fastslår Bøhler.

Så langt har ikke sykehusledelsen gjennom systemet avdekket noen områder med tilsvarende kvalitetsproblemer som tarmkreftkirurgien i Arendal.