AGDER: Køsniking skaper nemlig forstyrrelser i trafikkflyten og slår nagativt ut for resten av trafikantene.
Sniker i kollektivfelt
— Vi ser absolutt problemet. Det gjelder spesielt strekninger med to felt og ofte kødannelse, forteller distriktssjef i Statens vegvesen, Johan Mjaaland.
Han trekker frem strekningen mellom Hannevika og Vesterveibroa som et eksempel der køsniking er et problem.
— Det kan forsåvidt gjelde Baneheitunnellen og Fidjebakken også. Vi har litt for mange småkollisjoner der folk for eksempel kjører i hverandre bakfra. Det kan være et resultat av køsniking, sier han.
Også strekninger med kollektivfelt er utsatt.
— Folk bruker feltene til å gasse på og så presser de seg inn igjen, for eksempel ved Mjåvann. Når folk bytter filer og presser seg inn fører det til mange små stopp og påfølgende start, som igjen fører til dårligere flyt, forteller han.
Mjaaland anbefaler folk å følge skilter og trafikkflyten generelt. Det er begrenset hva Statens vegvesen kan gjøre.
— På E 18 og E 39 kan vi for eskempel ikke sette på påler på grunn av snøbrøyting. Her må vi satse på holdningsskapende arbeid, forteller han.
Ingen unnskyldning
UP-sjef i Agder og Rogaland, Øystein Krogstad, har heller ikke særlig mye til overs for oppførselen.
— Det et reelt problem at noen tror de er viktigere enn andre. Alle vil fortest mulig frem og «skal bare» rekke noe. Men det er bare fjas, mener han.
Han er forundret over hva bilister på Sørlandet får seg til å gjøre for å komme litt fortere frem i trafikken. Han kaller det «dum egoisme».
— Et eksempel er innkjøringen til Harebakken, der det er et forholdsvis langt påkjøringsfelt. Her har jeg selv stått og vinka biler og busser vekk. Folk kjørte ut og presset seg inn igjen, og vi fikk en del telefoner om det, forteller han.
Statens vegvesen satte til slutt opp påler for å få slutt på dette.
— Et annet eksempel er rundkjøringer, der folk hiver seg inn og presser seg ut. Det er utrolig hva folk finner på, sier Krogstad.
Få henvendelser
Det er nokså få som henvender seg til politiet og vegvesenet om snikingen på Sørlandet. UP har ikke fått tilbakemelding om noen spesifikke strekninger der dette er et problem.
Krogstad oppfordrer likevel om å la være.
— Hvis alle kjørte i glidelås hadde trafikken gått fortere, sier han.
Det får han støtte i.
– Stadige filskifter bidrar til små oppbremsinger som gjør at trafikken glir saktere og køen blir lengre, s0ier kommunikasjonsleder Harald Aas i Transportøkonomisk institutt (TØI).
TØI har ikke gjort noen konkrete målinger av hvor mye tid en køsniker tjener – og de andre taper. Men det finnes en del kunnskap om hvordan trafikken flyter, og hva som får den til å stoppe opp.
Individet mot kollektivet
– Det er viktig å skille mellom det som tjener den enkelt og hva som tjener fellesskapet. Individuelt kan man tjene noe på hyppige filskifter dersom man er frekk nok. Men kollektivet vil ofte tape på denne atferden, på grunn av den hastighetsturbulensen som oppstår, sier Harald Aas.
LES OGSÅ: - Skift til vinterdekk selv
Det begynner å bli tid for å skifte til vinterdekk. Den jobben bør du gjøre selv, mener NAF.
Hovedregelen er at man skal kjøre i høyre felt og kjøre forbi i venstre. Men når det er kø i begge felt står man fritt til å velge.
Hvis alle da holder seg i sitt felt, vil bilene i de to feltene over tid bevege seg omtrent like fort.
Variasjoner kan imidlertid oppstå i kortere perioder. Foran avkjøringer kan for eksempel høyre felt gli fortere fordi en del kjøretøy forlater køen, men når påkjøringsfeltet kommer et stykke etterpå stopper det fort opp igjen.
Gjenskapte trafikkork
Mathematical Society of traffic flow i Japan gjenskapte i 2008 en trafikkork på en lukket bane på 230 meter. 22 biler ble plassert på banen og sjåførene fikk beskjed om å kjøre jevnt i 30 km/t.
Det gikk fint en liten stund, men så begynte avstanden mellom bilene å variere. Flyten i trafikken forsvant, og det hopet seg opp med biler, slik at trafikken til dels stoppet helt opp.
Se video av eksperimentet på nettsiden til New Scientist
Nøyaktig hva som var årsaken til at det ble kø selv om det ikke var noe hinder som utløste den, gir ikke testen noe klart svar på – bortsett fra det var en menneskelig svikt.
– Hvis eksperimentet hadde vært utført med datastyrte biler som kjørte i en perfekt sirkel, ville ikke flyten i trafikken ha brutt sammen, kommenterte Tim Rees i Transport Research Laboratory i Storbritannia etter å ha sett testen.