LILLESAND: Underlig med sauer på et bymuseum? Jo da, kanskje det. Men forklaringen er enkel. Under folketellingen i 1865 var det som i dag er et museum, en privat eiendom tilhørende Johannes Grøgaard. Denne velstående mann, som slo seg opp som kjøpmann, reder og skipsbygger, satte opp sin kombinerte bolig— og forretningsgård i 1827. Og med til anlegget hørte et eget fjøs der det sto ti kuer, en geit og to sauer den gang da man gikk rundt og telte i 1865. – Disse to sauene vi nå har på muséet, skaper liv og kan brukes i mange sammenhenger, smiler bestyrer Anne-Sofie Høegh-Omdal. I to juler har de hatt selskap av Josef og Maria og Jesusbarnet. Og snart skal de ut på nye oppdrag, det er i mange sammenhenger de kan brukes.

Nå må vi skynde oss å legge til at Æ og Bæ er at det utstoppede slaget. Opprinnelig var de utlånt av Paal Lidi, og muséet fikk så et gunstig tilbud, å kjøpe de to for 10.000 kroner stykket. I fjor sponset en elektrobutikk og muséets venneforening en sau hver, så nå er de sikret for all fremtid. Riktig livaktige er de to, men Æ — eller var det Bæ — har en tendens til å miste det ene øret. Litt lim vil nok løse den saken. Nå håper bestyreren å fylle fjøset både med hest og ku, men dit er det nok et stykke fram.

Lillesands nærhet til sjøen gjør seg utslag også på muséet. I bakgården finner vi en tidsriktig matrosbolig fra de hvite seils dager. Og nå har man gått til innkjøp av to matrosdrakter, en like fra 1920, en fra 1955. – Matrosdraktene var svært populære selskapsplagg for gutter og jenter like fra begynnelsen av 1800-tallet og helt opp til våre dager. Britiske prins Albert Edward, seinere Edward 7., er foreviget i en slik drakt som liten gutt i 1846, sier Høegh-Omdal. Og har utstyrt muséets hjemmeside med en hel kavalkade av matrosdressbrukere.