VENNESLA: — Helt forferdelig, det er ikke greit i det hele tatt. Jeg savner yrkeslivet noe voldsomt.
Sånn sett er du muligens enig med Kåre Willoch, som vil oppheve pensjonsalderen?
— Absolutt. De 22 årene som sekretær ved Vennesla videregående skole har vært suverene.
Willoch
Som Høyre-menneske er du vel alltid enig med Willoch?
— Ikke alltid. Slett ikke når det gjelder Midtøsten. Dessuten er jeg ikke medlem i Høyre lenger.
Nei vel?
— Etter å ha vært styremedlem i Vennesla Høyre i 25 år, enten som leder eller sekretær, og en periode i fylkestinget, meldte jeg meg ut. Først brøt fylkespartiet sitt løfte og stemte imot fastlandsforbindelse til Hidra. Like etter sa lokallaget i Vennesla ja til fritt skolevalg. Da smalt jeg og brøt tvert. Noen ble nok forstøkt.
Er fritt skolevalg så ille?
— Ille? Det ville jo ramme Vennesla videregående knallhardt, skolen risikerte å stå uten allmennfaglig studieretning.
Skolen
Du er glad i den skolen?
— Veldig. Jeg har tross alt hilst i overkant av 7000 elever velkommen i løpet av disse årene. Mange av dem fikk jeg svært god kontakt med. Dessuten savner jeg staben.
Hvordan ender et menneske fra nordlige Vennesla i Høyre?
— Du kan så spørre. Jeg vokste opp på Rønninga og bosatte meg i Eikelandsdalen, rett nedi bakken. Familien stemte Venstre og tidvis KrF. At jeg havnet i Høyre, har med frihet og selvråderett å gjøre. Nå er hele slekta blitt Høyre-folk, etter at jeg lærte dem opp.
Det skulle Venstre-høvding og i sin odelstingspresident Lars Knutson Liestøl ha visst.
Tormod
— Altså, det er ikke jeg som slekter på ham. Han var oldefar til mannen min, Tormod.
Hvordan møtte du Tormod?
— Han kom kjørende da ei venninne og jeg bar tunge handleposer i Brokke. Han var på reportasjetur for avisen Sørlandet, vi var på hyttetur. Året etter, i 1964, giftet vi oss.
Hvor har du ellers jobbet?
På Hunsfos, butikken til Harald Aas og Vennesla meieri.
— Har du vært ute i verden?
— Jeg har vært i Amerika, men bare som turist. Og skriv at jeg er bortreist på bursdagen.