VENNESLA: — Helt forferdelig, det er ikke greit i det hele tatt. Jeg savner yrkeslivet noe voldsomt.

Sånn sett er du muligens enig med Kåre Willoch, som vil oppheve pensjonsalderen?

— Absolutt. De 22 årene som sekretær ved Vennesla videregående skole har vært suverene.

Willoch

Som Høyre-menneske er du vel alltid enig med Willoch?

— Ikke alltid. Slett ikke når det gjelder Midtøsten. Dessuten er jeg ikke medlem i Høyre lenger.

Nei vel?

— Etter å ha vært styremedlem i Vennesla Høyre i 25 år, enten som leder eller sekretær, og en periode i fylkestinget, meldte jeg meg ut. Først brøt fylkespartiet sitt løfte og stemte imot fastlandsforbindelse til Hidra. Like etter sa lokallaget i Vennesla ja til fritt skolevalg. Da smalt jeg og brøt tvert. Noen ble nok forstøkt.

Er fritt skolevalg så ille?

— Ille? Det ville jo ramme Vennesla videregående knallhardt, skolen risikerte å stå uten allmennfaglig studieretning.

Skolen

Du er glad i den skolen?

— Veldig. Jeg har tross alt hilst i overkant av 7000 elever velkommen i løpet av disse årene. Mange av dem fikk jeg svært god kontakt med. Dessuten savner jeg staben.

Hvordan ender et menneske fra nordlige Vennesla i Høyre?

— Du kan så spørre. Jeg vokste opp på Rønninga og bosatte meg i Eikelandsdalen, rett nedi bakken. Familien stemte Venstre og tidvis KrF. At jeg havnet i Høyre, har med frihet og selvråderett å gjøre. Nå er hele slekta blitt Høyre-folk, etter at jeg lærte dem opp.

Det skulle Venstre-høvding og i sin odelstingspresident Lars Knutson Liestøl ha visst.

Tormod

— Altså, det er ikke jeg som slekter på ham. Han var oldefar til mannen min, Tormod.

Hvordan møtte du Tormod?

— Han kom kjørende da ei venninne og jeg bar tunge handleposer i Brokke. Han var på reportasjetur for avisen Sørlandet, vi var på hyttetur. Året etter, i 1964, giftet vi oss.

Hvor har du ellers jobbet?

På Hunsfos, butikken til Harald Aas og Vennesla meieri.

— Har du vært ute i verden?

— Jeg har vært i Amerika, men bare som turist. Og skriv at jeg er bortreist på bursdagen.