AGDER: — Når vi kalles ut på væpnede oppdrag for å sikre folks liv og helse, gjør vi det med livet som innsats. Men vi får ikke betalt for den risikoen vi tar, og det ønsker vi ikke lenger, sier talsmann for Utrykningsenheten (UEH) i Agder, Øyvind Hægeland, til Fædrelandsvennen.

Brev til politimesteren

Etter det Fædrelandsvennen vet har samtlige av politidistriktets UEH-mannskaper søkt seg frabeordret. Flere som er ansatt i UEH-styrken har også sagt opp sin stilling, og søkt seg tilbake til ordinær tjeneste. Dermed hardner politifolkenes lønnskamp til.

— Etter hva jeg vet, er det ingen som ønsker å være en del av denne styrken på Agder lenger, sier Hægeland.

Også hovedtillitsvalgt ved Kristiansand politistasjon, Geir Iversen, bekrefter at søknadene er sendt.

— Jeg er blitt kontaktet av UEH-mannskaper i både vest-, midt- og østregionen, og har fått beskjed om at alle har søkt seg frabeordret. Det er kun tre mannskaper i utenlandstjeneste som ikke har søkt. Disse gjør det så fort de kommer hjem, sier Iversen.

Ønsker ikke å sikre statsministeren

I dag besøker Jens Stoltenberg Kristiansand for å holde et foredrag på UiA. Etter det Fædrelandsvennen kjenner til ble livvaktslaget i UEH-enheten på Agder bedt om å stille på overtid for å bidra i sikkerhetsopplegget rundt besøket. Dette var det ingen som ønsket, og dermed måtte folk beordres på jobb.

— Jeg ønsker ikke å gå i detalj rundt organisering av dette besøket. Det jeg kan si er at oppdraget er godt planlagt, og at vi skal håndtere besøket på en god måte, sier fagansvarlig for Utrykningsenheten på Agder, Bård Austad til Fædrelandsvennen.

Han sier at Stoltenberg vanligvis har med egne livvakter, men at politidistriktet også pleier å stille med politifolk for å sikre statsministeren.

Farlige oppdrag

I alle landets politidistrikt er det krav om å ha en topphemmelig politistyrke som er satt til å håndtere spesielt farlige oppdrag, samt livvakt- og eskortetjeneste. Styrken består av spesialtrente politifolk som har spisskompetanse på blant annet væpnede pågripelser, ran, terror- og sabotasjeaksjoner. I gruppen er det også skarpskyttere, hundeførere og sjåfører. Antall politifolk som inngår i denne tjenesten er hemmelig, men Fædrelandsvennen vet at det per i dag er 48 politifolk i Agder i denne tjenesten.

Mannskapene inngår i distriktets døgnkontinuerlige tjeneste, men opererer som en egen enhet under kommando når det foregår større aksjoner. Stillingstillegget i UEH-styrken varierer noe etter ansiennitet, men de fleste får i overkant av 400 kroner måneden for å være med.

— Dette er ikke et risikotillegg, men et stillingstillegg for å være en del av styrken. De ansatte må alltid være parat til å rykke ut, og kan få telefon til alle døgnets tider. Da opplever vi at betalingen ikke står i stil til risikoen vi utsetter oss for, sier Hægeland.

Ikke attraktivt

Hægeland var selv skarpskytter i UEH-styrken i 13 år, men søkte frabeordring i sommer. Årsaken til at han er talsmann, er at politifolk i UEH-styrken ikke kan stå fram på grunn av tjenestens hemmelighold.

Politimannen sier det har vært attraktivt å være en del av UEH-styrken, men at politifolk ikke lenger er villig til å utsette seg for den store risikoen så lenge de ikke får betalt for det.

— Man får en kompetanse som er svært nyttig også i den daglige tjenesten. Det er derfor synd at folk ikke vil være med lenger, sier Hægeland.

Truet med hagle

Hovedtillitsvalgt Geir Iversen har selv følt på kroppen hvor viktig UEH-styrken er når farlige situasjoner oppstår. For fire år siden ble hundeføreren holdt som gissel og truet med hagle i halvannen time av en desperat kvinne.

— Jeg hørte på samband at det var UEH-mannskaper rundt meg mens hagla tidvis var rettet mot meg. Det ga meg stor trygghet selv om situasjonen var kritisk, sier Iversen.

Han mener det som må til er et sentralt risikotillegg som må vedtas politisk.

— Dette må ikke forhandles fra en lokal pott, men alle må få samme. Tillegget man får i dag er skammelig. Hvem setter sitt eget liv og helse i høyrisiko for 4-500 kroner per måned? spør Iversen.

DRAPSTRUET: Bildet viser situasjonen hvor politimann, Geir Iversen, ble truet med en avsagd hagle av en kvinne utenfor Spar-butikken på Lund i 2003. Foto: Kjartan Bjelland. Støtter kampen for risikotillegg Fagansvarlig for Utrykningsenheten på Agder, Bård Austad, støtter kollegenes ønske om høyere lønn.

— Det er ingen i politiet som er uenig i at denne tjenesten burde vært verdsatt høyere, sier Austad til Fædrelandsvennen.

Austad understreker samtidig at deltakelse i UEH-styrken er frivillig, og at politifolk søker seg inn i tjenesten selv.

— Politimennene skaffer seg en kompetanse som de drar nytte av også i den ordinære tjenesten. Samtidig får de uttelling lønnsmessig gjennom et tillegget som ligger i bunn. Dette kunne gjerne vært høyere, sier Austad. Han kjenner til at politifolk på Agder har søkt om frabeordring fra Utrykningsenheten.

Noen søknader

  • Vi har fått inn noen søknader, men det er ikke mange. Men hvis det blir slik du skisserer, at samtlige søker om frabeordring, vil vi se på begrunnelsen for søknadene. Det vi uansett vil vektlegge er å handle i henhold til personaldirektivet, og hindre en konfrontasjon. Men om folk får innvilget søknaden om frabeordring vil avhenge av arbeidsgivers behov, sier Austad.

I både Rogaland og Troms politidistrikt skjedde det samme som nå skjer på Agder. Der ble søknadene til UEH-styrken avslått av politimestrene.

Politimester Kirsten Lindeberg ønsker ikke å kommentere hvordan hun vil håndtere frabeordringssøknadene til UEH-folk på Agder.

— Det vil jeg ikke si noe om før søknadene eventuelt foreligger, sier Lindeberg.

Høyere risiko Austad legger ikke skjul på at UEH-styrken utsettes for større risiko enn ordinære tjenestemenn.

— Denne typen mannskap blir naturlig nok eksponert for fare oftere enn andre. Men samtidig er også disse politifolkene bedre trent til å ivareta egen og andres sikkerhet. Dette er ikke en gjeng med Rambo-politi. Sikkerhet og handlingsmetodikk sitter i høysetet, sier Austad.