KRISTIANSAND: Lørdag publiserte vi en bildeserie bestående av over 50 orddelingsfeil og særskrivinger på plakater og skilt i Kristiansand sentrum. Se bildeserien her, og døm selv:
http://www.fvn.no/kultur/article700426.ece
Mange lesere har reagert på bildeserien, både med takknemlighet og aggresjon. Språkviter og direktør for Språkrådet, Sylfest Lomheim synes resultatet er nedslående, og sier:
— Dette med å skrive rett handler om tillit. Det inngir ikke akkurat tillit når en butikk har plakater fulle av skrivefeil, og oppegående mennesker vil antagelig betakke seg for å handle der også.
Lomheim mener Norge er svakest i klassen blant andre europeiske kulturnasjoner vi liker å sammenligne oss med.
Førsteamanuensis Karsten Holte, ved Institutt for tysk, fransk og fagoversetting har supplert oss med et par bilder (over t.v. og under) av ufrivillig vittige skilt fra Meny på Kongsgård, og dermed vist oss at dette fenomenet ikke er begrenset til sentrum av byen. Neste måned kan dette ha spredd seg helt til Søm?
Ny skrivemåte?
Men alvorlig talt, vi tok en prat med leder for Kvadraturforeningen, Harald Andersen:
- Hva tenker du om at det finnes så mye skrivefeil i vår egen handlegate?
— Personlig tror jeg påpekte skrivefeil ikke generelt skyldes de ansattes manglende skriveferdigheter, men mer at vi faktisk her ser et resultat av en skrivemetode på plakater og reklameannonsering forøvrig.
Visuelle hensyn
På lik linje med at det over tid er bygget opp et sms– og chattespråk med flere forenklinger av norsk grammatikk tror Andersen at mange gjør disse forenklingene for at det skal se visuelt bra ut.
— Uten at det er vitenskapelig dokumentert, tror jeg det har sammenheng, ja, samt at skrivemåten gjennomføres for å sikre oppmerksomhetsgrad.
— Hva med plakater som "HØST NYTT" og "BOBLE JAKKE"?
— Eksempelvis vil ord som "Høstnyheter" og “Høstnytt” bli for langt og medføre liten skrift på en plakat, mens man oppfatter at ordene HØST og NYTT som står under hverandre kommer mer tydelig fram. Bindestreken er sannsynligvis borte av visuelle hensyn. Så kan man diskutere om dette er nødvendig eller ikke. Kanskje det blir like fint med en bindestrek?
I eksempler som "Boble jakke", "Barne Sko", "Denim dager" og "Negl Design", står disse ordene på samme linje, og er tydelig skrevet av mennesker som tror det skal være slik.
-Man må jo følge språkreglene. Du kan ikke sette til side regler og si "er det så nøye da". Folk synes ikke det er nøye å kunne et språk lenger. Kanskje har vi fått den skriftkulturen vi fortjener, men dette er trist å se på, sier Sylfest Lomheim til fvn.no, og legger til.
— Det er vesentlig forskjell på å skrive "han elsket hans kone" og "han elsket sin kone." Betydningen kan være fatal.
- Helt i orden med bindestrek
- En rekke folk mener at dette "ikke er så nøye, dette er plakatspråk", hva mener du, Andersen?
— Som sagt, jeg har tro på at dette er et plakatspråk. Flere av de eksempler som Fædrelandsvennen har vist er fra nasjonale kjeder, hvor man ser at denne språkmessige forenkling på plakater og skilt også kommer frem. Sett fra mitt ståsted synes jeg dog at en bindestrek er helt i orden på en plakat.
- Hvilke tiltak finnes allerede, og hva kan man gjøre for å øke språkbevisstheten hos butikkinnehavere?
— Kvadraturforeningen planlegger ingen tiltak forbundet med dette, men vi vil gjerne oppfordre butikkene til å benytte bindestrek ved orddeling på plakater.
Troverdighet?
— Lomheim mener det svekker en butikks troverdighet når plakater og skilt er fulle av skrivefeil. Er du enig?
— Lomheim har nok en tilnærming til denne problemstillingen som er mer ekstrem enn hos de fleste nordmenn, men det vil jo være å foretrekke at butikkene kan visualisere plakatene sine på en mest mulig korrekt norsk skrivemåte.
Andersen ser likevel klare utfordringer, spesielt hva firmanavn på skilt gjelder.
Plakatspråk
Man har en utfordring der hvor man ønsker å benytte store bokstaver på to ord etter hverandre; eksempelvis Radio Spesialisten, i stedet for Radiospesialisten, hvor det første alternativet fremstår mer tydelig på et skilt som skal kunne leses på lengre avstand.
— Vi forstår deg altså dithen at vi må skille mellom norsk språk og eget plakatspråk?
— Det finnes sikkert rom for en diskusjon om dette; om et eget plakatspråk vil vokse frem i tiden fremover, og om dette eventuelt er rett eller galt, sier Andersen.
Se bildeserien her, og døm selv:
http://www.fvn.no/kultur/article700426.ece