Økonomiprofessor Bjarne Jensen mener staten har sløst bort 1,2 milliarder kroner på to OPS-prosjekt i henholdsvis Vest-Agder og Sør-Trøndelag. Foto: Tarjei Leer-Salvesen
30. august 2006 åpnet samferdselsminister Liv Signe Navarsete den OPS-finansierte E 39-trassen mellom Lyngdal og Fellefjord. Her omkranset av daværende ordfører Hans Fredrik Grøvan i Lyngdal, politimester Bjørn Haareide og fylkesordfører Thore Westermoen. Foto: Lars Hoen
Ifølge økonomiprofessor Bjarne Jensen ble E 39-traseen som sto ferdig i 2006 langt dyrere enn nødvendig som en følge av finansieringsmodellen. Her fra Opofte i Kvinesdal. Foto: Torbjørn Witzøe

— Det er meningsløst at private skal finansiere infrastruktur når dette blir dyrere enn om staten skulle gjort det selv. I OPS-prosjektene (offentlig privat samarbeid) er det heller ikke entreprenørene som får gevinsten, men derimot investorer. Deres penger burde heller vært investert i og bidratt til vekst i det private næringslivet, framfor å finansiere veier og annen infrastruktur, sier økonomiprofessor Bjarne Jensen.

Professoren i forvaltningsøkonomi ved Høgskolen i Hedemark har sett spesielt på de to OPS-prosjektene «E 39 Flekkefjord-Lyngdal» og «E 39 Klett-Bårdshaug» i Sør-Trøndelag. Han slår fast at merkostnaden for staten til sammen ble over 1,2 milliarder kroner eller 50 prosent mer enn om staten selv hadde finansiert prosjektene. Merkostnaden ble på 600 millioner eller 50 prosent for Flekkefjord-Lyngdal og 631 millioner eller 46 prosent mer for Klett-Bårdshaug.

Bjarne Jensen sitter ikke på tilstrekkelig tallmateriale for det tredje OPS-prosjektet som er gjennomført for veibygging i Norge, og har derfor ikke noe anslag for eventuelle merkostnader for bygging av motorveien på E18 mellom Kristiansand og Grimstad.

- Sløsing i milliardklassen

— Når private skal gå ut og låne penger for å finansiere veiutbygging må de betale én til tre prosent høyere rente enn det offentlige. Det blir omtrent som å kjøpe på avbetaling, og er sløsing med offentlige midler i milliardklassen, sier Jensen.

Professoren som for øvrig også har vært rådmann i Kristiansand kommune, understreker at han er veldig for samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Han mener imidlertid det blir meningsløst at private skal finansiere infrastrukturen når dette fører til store merkostnader for samfunnet.

— Debatten om bruk av OPS som finansieringsform blir fort mer ideologisk enn en vurdering av hvor en får mest vei for pengene. Et annet viktig ankepunkt mot OPS-modellen er lengden på vedlikeholdskontraktene. Behovet for vedlikehold av veier kan fort endre seg i løpet av 25 år, og da blir det kostbart å reforhandle kontraktene, mener professoren.

- Viktig erfaring

Hans Fredrik Grøvan (KrF) som sitter i Stortingets samferdselskomité, mener det var viktig å prøve ut OPS som finansieringsform til tross for store merkostnader. Han tror verken E 39 Lyngdal-Flekkefjord eller E 18 Kristiansand-Grimstad hadde blitt bygd så raskt med tradisjonell finansiering, og viser til at den samfunnsmessige gevinsten med en raskere veiutbygging ofte kan veie opp for økte investeringskostnader.

— Når det gjelder merkostnadene med OPS-finansieringen, så mener jeg den kan kompenseres for ved at staten går inn og garanterer for lånene som de private aktørene tar opp. Da vil en oppnå samme rente som om det offentlige hadde finansiert veien for å bygge den selv, sier Grøvan.

Uenig med Grøvan

Jensen kjøper ikke argumentet om at OPS-finansiering fører til raskere utbygging. Han mener det ikke ville tatt lengre tid dersom det offentlige hadde stått for finansieringen.

— Selvsagt kan det også oppstå gevinster eller større tap på slike prosjekter. Det skjedde for OPS-prosjektet Kristiansand-Grimstad, der en støtte på uforutsette grunnforhold. Det er vel likevel ingen som ønsker at det er slike forhold som skal gi det offentlige eller entreprenørselskaper gevinster eller tap, sier professoren.

- Ikke prinsipielt imot

Arbeiderpartiet har tradisjonelt vært skeptisk til OPS, men både Rolf Terje Klungland og Aud Blattmann stemte på Stortinget for finansieringsformen for E 18 Kristiansand-Grimstad.

— Våre lokale stortingsrepresentanter stemte i sin tid for OPS-finansiering for å få en raskest mulig utbygging av motorveien mellom Kristiansand og Grimstad, og ikke minst for å høste erfaring fra denne finansieringsformen, sier Kari Henriksen.

Ap-representanten som sitter i Justiskomiteen sier hun ikke er prinsipielt imot OPS, men legger likevel ikke skjul på at hun er skeptisk til slik finansiering av både veier og fengsler.

— Så lenge det ikke kan dokumenteres det blir billigere, forstår jeg ikke hvorfor en skal velge dette. Det kan virke som de som ønsker denne modellen mer har ideologiske enn økonomiske argumenter, sier Henriksen.