Det sier stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til Fædrelandsvennen etter å ha sett hovedtrekkene i Scheelutvalgets rapport.

— Selv om for eksempel boligbeskatning vil være en politisk belastning å ta opp, er det en diskusjon vi må våge å ta, sier han.

Ropstad var en av KrFs forhandlere i tautrekkingen om statsbudsjettet, og han sier landet nå trenger et forlik som kan gi en forutsigbar skattepolitikk som står seg over tid, uavhengig av skiftende regjeringer.

Kontroversielt

— Målet må være å legge til rette for verdiskaping og opprettholde velferdsstaten. Forslagene i Scheelrapporten er sett i lys av den internasjonale globaliseringen med økt konkurranse mellom ulike land. Bedrifter flytter dit det er lavest selskapsskatt, mange bedriver skatteplanlegging og spekulasjon, og skal vi trygge velferdsstaten er det helt nødvendig at vi tar grep som gjør det lett å drive virksomhet og ansette folk her i landet, sier Ropstad.

— En del av forslagene er kontroversielle, for eksempel å fjerne frarag. Det er ofte positivt fra en økonoms perspektiv, men for oss i KrF er det for eksempel ikke populært å fjerne foreldrefradraget og gavefradraget. Enda mer kontroversielle er forslagene omkring boligbeskatning, og å få til en endring her vil være krevende, fortsetter han.

Fra bolig til bedrift

— Alle er i prinsippet enige i at det er bedre at en person investerer i en bedrift framfor å sette pengene i bolig nummer tre eller fire - slik dagens skattesystem legger til rette for. Vi må våge å ta denne diskusjonen, selv som det vil være en politisk belastning. For om det blir mer skatt på bolig nummer to og tre, vil dette bli dekket opp av lavere skatt på arbeid, slik at det for de fleste vil jevne seg ut.

Det kan være mulig å vri noe rundt på skattesystemet, slik at vi sikrer verdiskaping og velfred for framtiden, mener Ropstad.

— Vi må også ha det grønne aspektet inn i en skattereform, og her avventer vi arbeidet til den grønne skattekommisjonen, sier han.

Scheelrapporten skal nå på en omfattende høringsrunde, og det skal lages tilleggsutredninger før den senere behandles i Stortinget.