MANDAL: Prosjektet "Nytt grensesnitt" vekker nasjonal oppsikt.

– Jeg trengte å snakke med noen profesjonelle. Fra vi tok kontakt til jeg satt foran ham tok det bare to dager. Og jeg slapp å gå langt, smiler Ida.

Det er halvannet år siden prosjektet ble realisert. Det handler om at barn og unge under 18 år får kyndig psykisk hjelp der de bor. De skal ikke trenge å dra inn til avdelingen for barn og unges psykiske helse (ABUP) ved Sørlandet sykehus. I stedet er det sju personer derfra som fast reiser rundt i de fem kommunene.

– De drar enten hjem til vedkommende eller til skolen. Eller kanskje til helsestasjonen, forteller prosjektleder Roy Madsen som selv er behandler.

I Idas tilfelle dro han til skolen bare to dager etter at han hadde fått en henvendelse fra skolens helsesøster som igjen hadde fått en telefon fra en bekymret mor.

Flere fordeler

Rundt hundre barn og unge har fått hjelp på denne måten i Mandal, Marnardal, Lindesnes, Audnedal og Åseral. Det er rundt halvparten av alle unge som trenger slik hjelp. Den andre halvparten sendes som før til Sørlandets sykehus.

Fordelen for barna er opplagte: Ventetiden kuttes kraftig ned.

Selv de som trenger mest hjelp må først til fastlegen og utredning før en eventuell behandling kan starte. Det tar minimum to uker, ofte lengre. For de som er med i dette prosjektet kommer behandlerne til barnas hjemkommune i løpet av kort tid.

Akkurat det synes Ida var helt topp.

– Å slippe å dra til sykehuset, bruke en hel dag, var veldig fint, sier hun.

Prøvd begge deler

For det har hun også prøvd. For halvannet år siden, og før prosjektet kom i gang, trengte hun også å snakke med psykologisk helsepersonell.

Det tok to uker før hun slapp til. To ganger i måneden i løpet av et halvt år kjørte hun og moren fra Marnardal til Kristiansand.

Denne gang kom behandler Roy Madsen til henne.

– Jeg er åpen om dette. Ingen har ment det er rart at han kommer hit til skolen, forteller 16-åringen.

Madsen forteller at alle som henvender seg får hjelp.

– Slik er det ikke ved sykehusbehandling. Da er det erfaringsmessig om lag 20 prosent som ikke kommer over terskelen, sier han.

Han peker dessuten på en annen fordel, nemlig at sykehus handler om utredninger og diagnostisering, noe som kan være stigmatiserende.

– Det kan være nødvendig i mange tilfeller, men ofte handler det om unge, sterke mennesker som bare trenger litt drahjalp i en vanskelig periode i livet, sier Madsen.

Kan bli permanent

Prosjektet varer til i høst, men det snakkes alt nå om at det kan bli permanent.

Ida har vært frisk og fin i snart ett år. Hun møtte Madsen 5-6 ganger og fikk livet på plass igjen.

– At jeg forteller min historie håper jeg får andre unge til våge å søke profesjonell hjelp når livet er strevsomt, sier 16-åringen.

– Går foran andre kommuner

Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Anette Mjelde roser Lindesnesregionens kommuner.

– Samhandlingsreformen legger til rette for at spesialisthelsetjenesten skal understøtte psykisk helsearbeid i kommunene. Her gjør disse sørlandskommunene en meget god jobb, sier Mjelde.

Helsedirektoratet har støttet prosjektet i Lindesnesregionen med 400.000 kroner i 2010. – Vi ser fram til å få sluttrapporteringen nå som prosjektperioden går mot slutten, sier Mjelde.

Hun sier at det er godt helsearbeid at barn og unge får hjelp i sitt nærmiljø som skole, hjem og eget nettverk.