— Jeg har hengt i en stige her hver november siden 1982. Det blir 33 år det, forteller Erik Daland.
Firmaet heter Daland og Jensen ANS og firmaets eneste formål og oppgave er å henge opp julepynt i Kvadraturen. Leif Jensen ble med fra 2001. Mandag klokka seks begynte de årets sesong. Åtte kvelder skal Jensen og Daland med sønner og døtre vagle seg i stiger og balansere på fysiske grenser for å rekke alt. Torsdag om halvannen uke skal alle lys lyse.
Da er det julegateåpning.
80.000 lys i Markens
— Vi har vel 80.000 led-lys bare i de 40 rekkene vi henger opp i Markens. Så kommer alle de andre gatene. Det er l
itt av en jobb, sier Daland.Omsetning får vi ikke ut en setning om. Leif Jensen sier det mest er tradisjon. Penger og fortjeneste er visst underordnet.
Jensen er praksislærer på lærerutdanningen på UiA. Daland er bestyrer i Spiren barnehage i Søgne. Det er så vidt vi greier å intervjue dem. De løper bortover Markens med granbar-rekker og stiger, eller de løper opp og ned stiger.
I 1982
Det begynte altså i 1982. Erik Daland hadde en kamerat i Vågsbygd som hadde fått ekstrajobb i byen. Han skulle pynte i Skippergada. Det var den gang slagordet var «Gå Skippergada».
— Men han hadde ikke lappen. Jeg måtte kjøre. Han heter Morten Skraastad og ble etter hvert salgssjef i Strømmes Reklame, forteller Daland.
Skraastad hadde til slutt ikke tid lenger. Daland ble igjen. I 1991 overtok han belysningen i Markens og alle gatene. I 2001 kom Leif Jensen med og de dannet firma sammen. Siden har de holdt på. Åtte, ti kvelder hver eneste november.
— Før holdt vi på til fire om nettene. Det gidder vi ikke lenger. Da jobber vi heller flere kvelder, sier Erik Daland.
Det blir ikke jul uten disse kveldene i Kvadraturen.
Blir ikke jul uten
Han har med sønnene William og Anders. Leif Jensen har med datteren Maren. Julestemningen i Kvadraturen er en familiegreie. Etter det vi forstår er neste generasjon Daland og Jensen klare til å ta over den dagen fedrene gir seg. Vi forstår også at Kvadraturforeningen ikke har planer om å finne noen andre til å gjøre jobben.
— Det blir ikke jul uten disse kveldene i Kvadraturen, sier Erik Daland, mens han står i øverste trinnet av stigen, fem-seks meter over bakken og lener seg langt ut over gata.
— Den karrieren din kan være fort over, roper vi litt skremt.
— Slapp av. Jeg har nesten ramlet ned to ganger på 33 år. Nesten er ikke farlig, kommer det ovenfra.