Vil hjelpe. Familien Kjosavik ønsker å bidra med boliger til de som skal bosettes i kommunen. Fra venstre Albertine Kjosavik(13), Jan Kjosavik, Monica Kjosavik og Adele Kjosavik (16).
I denne bakgården håper familien Kjosavik å samle de som skal bo i leilighetene til fellesaktiviteter.
En av to fellesstuer, som skal pusses opp.

— Her skal det i løpet av et år bli totalt åtte leiligheter, forteller Jan Kjosavik, idet han viser Fædrelandsvennen inn i en bakgård i Tordenskjoldsgate.

Familien har allerede pusset opp og flyttet inn i den ene leiligheten. De andre skal på sikt tilbys flyktninger som skal bosettes.

— Vår leilighet var den mest nedslitte, sier Kjosavik, idet han åpner opp døren til families nye hjem.

I løpet av det neste året begynner arbeidet med de andre syv leilighetene i bygget.

Solgte huset

Vil hjelpe. Familien Kjosavik ønsker å bidra med boliger til de som skal bosettes i kommunen. Fra venstre Albertine Kjosavik(13), Jan Kjosavik, Monica Kjosavik og Adele Kjosavik (16).

— Ideen om å hjelpe flyktningene som skal bosettes i kommunen, begynte før flyktningkatastrofen vi nå hører om, forteller Kjosavik.Før sommeren tok familien på fire et valg, solgte huset på Hånes og flyttet inn i en leilighet i byen.

— Når muligheten kom, kjentes det veldig riktig, sier Jan Kjosavik.

Han forteller om det videre arbeidet med å skape et bofellesskap bestående av flere leiligheter.

Fædrelandsvennen har tidligere skrevet om Maryam Dehgan Zaklaki, som ønsket å tilby husrom for flyktinger, men ble nektet av UDI.

Bofellesskap

I denne bakgården håper familien Kjosavik å samle de som skal bo i leilighetene til fellesaktiviteter.

— Det blir en form for starthjelp. De får muligheten til å få tak over hodet, samtidig kan vi hjelpe med integreringen, sier Kjosavik.Ved å skape et bofellesskap håper han å kunne bidra til både å finne et hjem til asylsøkere som skal bosettes og samtidig hjelpe de i integreringen.

— Tanken er at alle som bor her skal bidra med sine ressurser, sier Kjosavik.

— Vi får hele verden inn bakgården, sier Monica Kjosavik, som sammen med parets døtre Adele (16) og Albertine (13) ser med spenning fram til de første flytter inn.

Vi får hele verden inn bakgården.

Familien har snakket om hvordan det blir, og tror det blir både spennende og krevende.

— Det blir å finne balansen mellom vårt liv og det å være en del av fellesskapet, forteller Monica.

Familien har blitt enige om at det må være lov til å ha privatliv.

Fra tidligere rusmisbrukere til flyktninger

En av to fellesstuer, som skal pusses opp.

Bygget der familien skal bo og leve sammen med flyktinger, er eid av Filadelfia. I dag brukes det til ettervern for tidligere rusmisbrukere, men i løpet av et år håper Jan Kjosavik at de første flyktningene kan flytte inn.Han er selv barne— og familiepastor i menigheten.

— Bygget skulle egentlig selges, men vi fikk lov til å følge vårt ønske om å lage et sted for flyktninger her, sier Kjosavik, som opplevde det hele som et kall.

Selv om det er familien som har tatt initiativet, er det et tilbud i regi av menigheten.

Kjosavik presiserer at det handler om mennesker, og religion har ingenting å bety for hvem som får bo i leilighetene.

Merker økt pågang

— Vi er veldig positive til alle som tilbyr boliger, forteller Trond Stray, leder for Boligavdeligen i Kristiansand kommune.

Boligavdelingen har et formidlingsansvar mellom utleiere og de som skal bosettes.

Stray har merket økt pågang av private som tilbyr boliger.

— Dersom denne familien har husrom, er det bare å ta kontakt, oppfordrer Stray.

Viktig skille

Han mener det er viktig å skille mellom asylsøkere og de som skal bosettes.

— De som kommer til Norge nå havner i første rekke på asylmottak. Det er først når søknaden er godkjent at de etter hvert blir plassert i de forskjellige kommunene, sier han.