Så mye vil det koste å ta imot barneflyktninger

UDI tror 2000 enslige asylsøkere under 15 år kommer før 2016 er omme. Kostnaden per barn skal være rundt ni millioner kroner, opplyser regjeringskilder.

Publisert:

Hvalstad transittmottak i Asker. Mottaket av enslige mindreårige asylsøkere sprenger alle prognoser. Hvalstadtransittmottak var opprinnelig satt opp for 56 unge, men utvidet til 110. Nå er de 140. UDI tror 2000 enslige asylsøkere under 15 år kommer før 2016 er omme. Kostnaden per barn skal være rundt ni millioner kroner, opplyser regjeringskilder.

  • Simen Granviken
  • Tron Strand
Denne artikkelen er over fire år gammel

Når regjeringen i dag offentliggjør tillegg til statsbudsjettet om flyktningkrisen, vil de enslige, mindreårige asylsøkerne stå sentralt.

Det koster samfunnet ni ganger mer å ta seg en enslig, mindreårig asylsøker enn en voksen asylsøker, skriver Aftenposten.

Ni millioner per barn

Sentrale regjeringskilder sier til avisen at hver og en av de enslige, mindreårige asylsøkerne vil koste samfunnet ni millioner kroner i løpet av en støtteperiode som kan vare til barnet fyller 20 år.

Rundt 85 prosent av barna får oppholdstillatelse i Norge, i følge Barne-, ungdoms— og familiedirektoratet. Om anslagene slår til, vil dermed rundt 1700 barn under 15 år få innvilget opphold innen utgangen av neste år.

Den største gruppen mindreårige utgjøres samtidig av gruppen mellom 15 og 18 år. Det er anslått at det kan komme rundt 8500 i denne aldergruppen i år og neste år. De fleste vil få opphold, men andelen er noe lavere enn for de yngste barna. Kostnaden for denne gruppen vil først bli kjent når regjeringen presenterer budsjettet klokken 12 i dag.

NRK meldte i morges at flyktningene som kommer de neste seks årene, vil koste Norge 70 milliarder kroner. Statsminister Erna Solberg (H) anslo nylig i en redegjørelse for Stortinget at asylstrømmen vil koste Norge 40-50 milliarder kroner de neste fem årene, men før fredagens fremleggelse av tillegg til statsbudsjettet, er tallet ifølge NRK oppjustert til 70 milliarder for seks år.

Omfattende støtteapparat

Årsaken til de svimlende beløpene er det omfattende støtteapparatet som skal til for å håndtere barn under 15 år. Så unge asylsøkere blir ivaretatt av barnevernet, og har krav på samme kvalitet og bemanning som andre barn under barnevernets omsorg.

De enslige barna skal ikke bo på ordinære asylmottak, men raskt overføres til omsorgssentre under barnevernets oppsyn. Det koster to millioner kroner å ha et barn på omsorgssenter i ett år.

Når barnet skal bosettes, for eksempel i barnevernsinstitusjoner eller fosterhjem, reduseres den årlige kostnaden til 1,4 millioner kroner.

Regjeringen stiller spørsmål ved om det er nødvendig å opprettholde et så høyt kostnadsnivå. Kilder i regjeringen viser til at kostnadsnivået i Sverige er om lag en tredel av det norske.

— Tilskuddet kan være så høyt at flere barn enn nødvendig blir håndtert av barnevernet, sier kilden.

En kommune som bosetter enslige, mindreårige, kan få støtte til en lang rekke tiltak. Dette er noen eksempler:

• Lønn til leder og miljøpersonalet i botiltak

• Løpende driftsutgifter til botiltaket som telefon, strøm og TV-lisens, forsikring og kommunale avgifter

• Utgifter til livsopphold

• Leksehjelp

• Husleie og/eller renter på lån for bolig (gjelder ikke fosterhjem)

• Løpende driftsutgifter til botiltakets bil, som bensin, årsavgift og forsikring

• Innkjøp av bil for tiltak hvis innkjøpsutgifter fordeles over flere år gjennom avskriving eller leasingutgift for bil.

Må begynne nytt liv

Selv om støtteordningene er kostbare, sliter Bufetat med å bosette barn, som har fått opphold, i kommunene. Bufetat har beregnet at de vil ha behov for å bosette 400 barn under 15 år i år. Så langt er bare 108 barn bosatt i 37 forskjellige kommuner.

Gjennomsnittlig ventetid fra vedtak om opphold til bosetting er nå 4,1 måneder og ventetiden øker.

Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, uttalte nylig i en pressemelding at «vi står overfor en kritisk situasjon som rammer de yngste og mest sårbare barna.»

— Flyktningene trenger å ønskes velkommen til en kommune, få omsorgspersoner, begynne på skole, begynne med fritidsaktiviteter og leve et stabilt og trygt liv.

Publisert:

Les også

  1. Norske kommuner må bosette 60.000 flyktninger på to år

  2. Lille Gazal født på flukt i Makedonia

  3. Her ankommer de første flyktningene Søgne

Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.