— Dette er en dramatisk endring, og vi er veldig fornøyd med de grepene oppvekstsektoren har gjort, sier leder av kontrollutvalget i Vennesla, Oddbjørn Hagen (V), til Fædrelandsvennen.

Etter at kommunerevisjonen i fjor slo alarm om det voldsomme omfanget av spesialundervisning i kommunen, ble Vennesla utpekt som en fylkesversting.

22 prosent av alle skoleressurser i Vennesla gikk til spesialundervisning, som var mest i hele fylket. Revisjonen mente skolen ikke skapte et inkluderende læringsmiljø, men heller støtet elevene ut.Dårligst stilt var det på Vennesla ungdomsskole, hvor over 30 prosent av ressursene gikk med til spesialundervisning. En av tre gutter ble tatt ut av fellesundervisningen i klasserommet for å få egen undervisning.

Trenden snudd

Men i en redegjørelse til kontrollutvalget kan Rådmannen nå peke på at utviklingen har snudd.

• I skoleåret 2012/2013 var 14,5 prosent av elevene på spesialundervisning. Nå er tallet 12,1 prosent.

• Tidligere ble alle elevene på spesialundervisning tatt ut i grupper på 2-5 elever. Nå får et flertall av de elevene (91) spesialundervisningen i den ordinære klassen (se tabell).

I Rådmannens svar til kontrollutvalget forklares hvordan kommunen tar utfordringen med å jobbe systematisk med en inkluderende tankegang blant alle skoleansatte, der også elevene på spesialundervisning inkluderes i skolehverdagen.

(Artikkelen fortsetter under tabellen)

Tabell-780-NY.gif

På Vennesla ungdomsskole er det innført et to-lærersystem i alle basisfag i alle klasser, som letter tilpassingen. Ungdomsskolen er med i et prøveprosjekt, igangsatt av den rødgrønne regjeringen, der skolen fikk fem ekstra årsverk i en prøveperiode på fire år.

Også pp-tjenesten har gjennomgått sine rutiner, der fokus nå er på at elevene skal få hjelp med tilpasset opplæring i klasserommet. Ulike tiltak skal også forsøkes før pp-tjenesten kobles inn.

Pluss til ledelsen

— Oppvekstsektoren har åpenbart tatt rapporten på alvor som en motivasjonsfaktor, så det er et pluss til ledelsen, sier Oddbjørn Hagen.

— Tallene viser tydelig at spesialundervisningen nå gjennomføres på en mer inkluderende måte. Det er færre elever på spesialvedtak, og dermed mindre for pp-tjenesten å gjøre. Det er bra for økonomien, men ikke minst for elevene selv, sier han.

Revisjonssjef Tor Ole Holbek er også fornøyd med kommunens tiltak.

— Tallene viser nedgang, og det tolker vi som om at systematisk arbeid med dette gir resultater. Kommunen må nå fortsette arbeidet, og jobbe med inkluderingsaspektet. Det viktigste poenget er at undervisningen sees i så brede rammer at også elevene på spesialundervisning faller innenfor og kan delta i den ordinære undervisningen, sier han.

Rektor ved Vennesla ungdomsskole, Eivind S. Tellefsen, sier at de statlige midlene har hjulpet mye.

— Med to lærere i klasserommet kan man lettere inkludere alle, og ta elevene som trenger det inn og ut, sier han, men minner om at mye arbeid gjenstår.

— Revisjonsrapporten var knusende, og vi var nødt til å handle - men endring vil ta tid.