— Det begynte med blanding av eventyrlyst og interesse for skipsfart, sier Tom Lundal ved A-dykk Kristiansand.

På egenhånd startet han søket etter «Rio de Janeiro» for sju år siden. Etter hvert ble han kjent med Vidar Johannesen fra Agder-Tech AS som var i gang med samme prosjekt. De to stakk hodene sammen.

— Det var omkring 200 mennesker som omkom i vraket. Det har alltid versert historier om «Rio» og mange av disse har blitt gjenfortalt og forandra med tiden. Vi ville oppklare mytene i saken, forteller Lundal.

Tom Lundal begynte søket etter «Rio de Janeiro» for sju år siden. Han var svært glad for funnet, men også usikker på hva han skulle lete etter nå. Foto: Privat

Imponerte riksantikvarenNå kan altså dette arbeidet starte. På sankthansaften ble det kjent at Lundal og hans team hadde funnet skipet på 138 meters dyp utenfor Lillesand. Seniorrådgiver hos Riksantikvaren, Ivar Nesse-Aarrestad, er mektig imponert.

— Det er et veldig spennende funn fordi vraket er en så viktig del av norsk krigshistorie. Vi er også veldig glade på finnernes vegne. De viser at ståpåvilje bærer frukter, sier Nesse-Aarrestad.

Mystisk motorsykkeldekk

Lundal og Johannesen startet etter hvert et systematisk søk og tør ikke regne på hvor mange timer som er lagt ned.

Det var et tysk motorsykkeldekk som gjorde at finnerne kunne innsnerve søket til et spesifikt område. Foto: Privat
Med et fjernstyrt undervannsfarkost kunne man hente opp en lanterne med "Rio de Janeiros" serienummer. Foto: Privat

— Vi hadde en vanlig jobb på dagen og dykket om natten. Til slutt fikk vi tak i dagboken til en av de overlevende. Det gjorde at vi kunne innsnevre søket. I juni i fjor gjorde vi funn av flere store jernplater, en skipsventil og et motorsykkeldekk, sier Lundal.Og det var sistnevnte som vekket interesse.

— Det var et litt spesielt sted å finne et dekk. Etter å ha vist mønsteret til spesialister fikk vi et 100 % klart svar. Det var reservedekket til en av de klassiske, tyske motorsyklene med sidevogn.

Målløse

De to ildsjelene fikk også med seg Gisle Espeland i Seabed Services på laget. Til sammen disponerte de mye godt utstyr.

— Tidligere i juni kartla vi bunnen med en 3D-sonar. Fra bildene kunne vi se noe unaturlig og valgte derfor å gå ned med en ROV.

Teamet fikk rask bekreftet mistanken om at det var «Rio de Janeiro» de hadde funnet.

— Vi kjørte bokstavlig talt rett inn i skutesida. Vi er vanligvis en livlig gjeng, men det ble helt stille, forteller Lundal.

Med gripearmen på ROV-en hentet de opp en lanterne med skipsprodusent og serienummer. Sju års leting var over.

Det dreier seg om en stor skipskatastrofe med omkring 200 døde. Det skal vi respektere.

Vil finne «hjertet»

— Vi var jo ekstremt glade, men hadde også stor respekt for de omkomne, sier Lundal.

I tillegg til mannskap og tyske soldater var skipet lastet med hester, kanoner, motorsykler, lastebiler og 299 tonn «diverse utstyr». Både finnerne og riksantikvaren er klare på at vraket bør få ligge i fred.

— Vi har et ønske om å finne skipsklokken, selve «hjertet» av skipet. Det vil vi i så fall overrekke til Lillesand kommune, sier Lundal.

Det ble brukt en lekter til å frakte tungt materiell, en basebåt til å sove i og to lettbåter for å finne «Rio de Janeiro». Foto: Privat

Skipet er over 100 år gammelt og omfattes dermed automatisk av kulturminneloven. Det gjør at man ikke kan fjerne gjenstander fra vraket uten tillatelse.— Det dreier seg om en stor skipskatastrofe med omkring 200 døde. Det skal vi respektere. Vi kommer derfor til å være litt restriktive med å hente opp ting, forteller Ivar Nesse-Aarrestad hos Riksantikvaren.