Det sto ikke på tydelige beskjeder og temperament underveis i gullkampen mot Runar, selv om seieren i realiteten aldri var truet. Foto: Jan-Erik Stiland
Marinko Kurtovic sto i bakgrunnen og nøt jubelscenene til spillergruppa som ble seriemester i Runarhallen onsdag kveld. Foto: Jan-Erik Stiland

— Det er sånn jeg er. Taktikeren som liker å betrakte det hele på avstand. Dessuten er det spillerne som fortjener å være i sentrum i dag, og ikke trenerne. De har gjort en fantastisk prestasjon, mener Kurtovic.

Superstolt

Han smiler sitt sedvanlige skjeve smil. Verken mer eller mindre. Like rolig som skjæra på tunet. Som om ingenting spesielt har skjedd. Til tross for at ØIF Arendal har tatt seriegull, sitt andre gull for sesongen. Jubelen vil ingen ende ta blant spillerne, og den store skaren tilskuere fra Arendal.

— Ikke misforstå. Jeg er superstolt! I dag er jeg den stolteste i Norge, fortsetter Kurtovic.

Jager trippel

Men han tar ikke av. I bakhodet har han nok allerede begynt å tenke på sluttspillet. En eventyrlig trippel om ØIF skulle lykkes med nok et gull.

— Vi har alle muligheter for å klare det, men det blir tøft. Alle kommer til å jage oss litt ekstra, men kjenner jeg spillerne mine rett, så tenner det dem bare ekstra. Jeg er sikker på at vi mobiliserer til sluttspillet også, sier ØIF-treneren.

Spillerne forlater hallen. Publikum fra Arendal vasker sjampanjen av parketten, sammen med flere i styret i ØIF. Alle klare for fest på hjemturen, og på et lokalt utested i Arendal etterpå. Men ikke sjefen sjøl. Han blir igjen i hjembyen sin.

Blir hjemme

— Jeg har drømt om å vinne gull her i Runarhallen, og det er fantastisk å få så mange gratulasjoner fra Runar-spillere, selv om jeg vinner med ØIF. Det betyr at jeg har betydd noe her, og fått respekt for jobben jeg gjorde i tre år. Det er stort av dem, og fantastisk for meg. Det beste er kanskje likevel at jeg har kort vei hjem, sier han og smiler.

Det er ikke lenge siden borteseier og ØIF var to strake motsetninger. Det har skjedd mye på en sesong med svensken ved roret.

Best når det gjelder

— Det er treningskulturen vår som ligger til grunn for dette. Vi har fått med oss alle, funnet vår stil og våre styrker, og ikke minst har vi hevet oss enormt på bortebane. I tillegg er vi gode når det gjelder som mest. Vi måtte vinne de fire siste kampene for å ta gullet. Det gjorde vi. Cupfinalen er vinn eller ingenting. Der vant vi. Det gjør at sluttspilldrømmen også kan leve, avslutter Kurtovic.

Før han drar hjem. Med et stort, stolt smil om munnen.