Her er en dårlig nyhet for inkluderingsminister Inga Marthe Thorkildsen (SV), få måneder før stortingsvalget.
Den nye undersøkelsen er lite smigrende for Kommune-Norge, i forhold til å ivareta rettssikkerheten til noen av samfunnets mest risikoutsatte tjenestemottakere, skriver Aftenbladet.no.
62 kommuner i Telemark, Vest-Agder og Aust-Agder er blitt spurt om de har prosedyrer og rutiner ved mistanke om overgrep mot mennesker med utviklingshemming. Bakgrunnen er blant annet de siste årenes mediaoppslag om et hjelpeapparat som svikter ved mistanke om seksuelt misbruk av utviklingshemmede. Spørsmålet ble stilt rådmennene, som har ansvar for beredskapen.
Bare 27 av de 62 rådmennene tok seg bryet å svare.
Ti av de 27 svarte at de hadde en generell varslingsinstruks for overgrep.
Mer interessant: På spørsmål om de hadde en spesifikk varslingsinstruks for seksuelle overgrep, svarte kun fire av de 27 rådmennene ja.
Dette trass i at både uttalelser fra regjeringen, stortinget og eksperter har indikert at loven forplikter Kommune-Norge å ha en skreddersydd beredskap for spesielt utsatte grupper.
For nettopp mennesker med utviklingshemming er spesielt utsatt. Forskning fra flere land viser at de er minst dobbelt så utsatt for seksuelle overgrep som normalbefolkningen.
— Alvorlige mangler
Undersøkelsen ble utført i 2012 av fagkonsulent Kjell Robertssen ved Habiliteringstjenesten for voksne ved Sykehuset i Telemark i Helse Sør-Øst.
Den blir i dag, tirsdag, presentert på årskonferansen til Nettverk for funksjonshemmede, seksualitet og samliv (NFSS) på Hamar, der habiliteringstjenestene fra hele landet treffes.
— Manglene som avdekkes er svært alvorlige og gir grunn til bekymring. Dette handler om rettssikkerheten mennesker med utviklingshemming. Men det handler også om rettsikkerheten til ansatte i kommunene. Det er ingen grunn til å tro at situasjonen er bedre i resten av Kommune-Norge, sier Robertsen til Aftenbladet.
- Begår straffbare handlinger
Han mener i likhet med eksperter på varsling at kommunene er forpliktet til å holde seg med spesifikke varslingsrutiner til bruk ved seksuelle overgrep.
Det gjør bare fire av de 27 kommunene som svarte.
Skreddersyr ikke kommunene varslingsrutinene for utsatte grupper, bryter de trolig både Arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften.
I 2010 presiserte i tillegg regjeringen at plikten til å avverge straffbare handlinger går foran taushetsplikten.
I forbindelse med en interpellasjon i Stortinget i 2011,bekreftet fungerende inkluderingsminister Tora Aasland at kommunene skal lage varslingsprosedyrer tilpasset utsatte brukere.
Likevel avdekker altså den nye undersøkelsen at mange kommuner lar være.
- Ut fra funnene i denne undersøkelsen er det grunn til å anta at flere ansatte i kommunene utøver straffbare handlinger, uten at de er klar over der, sier Robertsen.
Han stiller spørsmålstegn ved i hvor stor grad kommunene gjør risikoanalyser av store bofellesskap, der mennesker med utviklingshemming, psykiske lidelser og rusmisbruk er naboer.
Kontrollorganet spør ikke
— Det bekymrer meg at fylkesmennene i sine revisjoner av kommunene ikke ser ut til å spørre om varslingsberedskapen ved seksuelle overgrep. Det bør fylkesmennene absolutt spørre om.
Et regjeringsnedsatt utvalg lanserer snart et forslag til skjerping av kommunenes forebygging og varsling av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede.
— Det er kjempeviktig at departementet utarbeider sentrale retningslinjer, i stedet for at hver kommune skal måtte snekre egne varslingsprosedyrer. Og det er kjempeviktig at alle som jobber med utviklingshemmede får styrket kunnskapen om utviklingshemmede og overgrep. I dag nevnes knapt dette temaet i utdanningene, sier Kjell Robertsen ved Sykehuset i Telemark.
Les også (Aftenbladet.no):