USA: Dr. Jennifer Smith Maguire ved University of Leicester har undersøkt hvordan den kommersielle treningsindustrien fungerer og hva slags effekt den har i kampen mot fedmeepidemien. Konklusjonen hennes er alt annet enn i treningsstudioenes favør.

Den kommersielle treningsindustrien egner seg overhodet ikke til å håndtere problemene med fedme og stillesitting i dagens samfunn. Snarere tvert i mot, mener hun.

Maguires studier er hovedsakelig utført i USA, men hovedpersonen selv mener at resultatene er overførbare til alle samfunn der den kommersielle treningsindustrien har gjort sitt inntog, skriver forskning.no.

For mens treningssentrene popper opp som paddehatter og kioskhyllene flommer over av kom i form-magasiner og nyttige råd og tips, blir vi stadig fetere.

Flere millioner rammet av fedme

WHO anslår at 300 millioner mennesker lider av overvekt eller fedme, og antallet bare øker. I Norge lider hver femte nordmann i dag av fedme.

En Foresight-studie slår i tillegg fast at fedme er en konsekvens av et samfunn med billig, kaloririk mat, motorisert transport, et stillesittende arbeidsliv og tekniske hjelpemidler som lar oss slippe unna hardt arbeid.

Opprettholdt og forsterket av treningsindustrien

Studier fra tidligere av viser at fedme er knyttet til sosiale klasser. I den nye undersøkelsen kommer det fram at disse sosiale forskjellene ikke bare blir opprettholdt, men også forsterket av treningsindustrien.

I USA ligger over halvparten av medlemmene i de såkalte ”health clubs” i det høyeste lønnsjiktet. Sentrene er ofte organisert slik at de som har mye penger kan kjøpe seg treningshjelp, tjenester og informasjon av høy kvalitet, mens de med mindre penger ikke har råd til å kjøpe veiledning og inspirasjonskurs.

De med lavest inntekt har gjerne ikke råd til å melde seg inn på treningssentrene i det hele tatt, skriver forskning.no.

Treningssentre, magasiner og instruktører oppfatter og framstiller trening som en individuell aktivitet. Det er med andre ord noe man skal bruke fritiden sin på og betale av egen lomme.

Kom deg ut i skog og mark

Maguire er overbevist om at fokuset på individuell aktivitet tar fokuset bort fra de fullt tilgjengelige rekreasjonsmulighetene som ligger i skog og mark. Fysisk aktivitet i dagligdagse gjøremål, som å sykle til og fra jobb, oppleves heller ikke som av betydning.

Treningsindustrien forsterker ideen om at helse er hvert enkelt individs ansvar, noe Maguire sier seg uenig i.

— Fedme og inaktivitet er kollektive - ikke individuelle - problemer og krever kollektive løsninger, konkluderer hun.