debattLasse StrayLærerKristiansandUNDERVISNING: Det er en målsetting å få flest mulig lærere til å fortsette i arbeidet sitt opp mot pensjonsalder (67 år).Nå har jeg fylt 61, og fremdeles synes jeg arbeidet med elevene er spennende, meningsfylt og interessant. De fleste av de lærere på min egen alder som jeg kjenner, mener det samme. Det som imidlertid går igjen hos utrolig mange, er å finne meningen i den såkalte «tilstedeværelsesplikten».Jeg skal villig innrømme at mitt valg av yrke (som jeg tok svært tidlig) ble preget av to viktige faktorer:1. Å være lærer for barn og unge fascinerte meg veldig. 2. Fleksibiliteten i arbeidstiden var et absolutt pluss.Å undervise 24 timer i uka var en drømmejobb. Forarbeid og etterarbeid kunne jeg velge å gjøre når det passet meg, av og til i ledige timer på dagen, noen ganger på ettermiddagen etter skolen, eller om kvelden. Av og til var jeg svært opplagt en regnfull søndag og kunne lage opplegg som kunne brukes i mange klasser. I det hele tatt — en grei jobb som du kunne leve av, selv om du selvsagt ikke ble rik.I dag er situasjonen en helt annen. Når jeg snakker med eldre kollegaer som er slitne og snart ikke orker mer, er det ikke undervisningen og samværet med elevene som blir oppgitt som grunn. Nei, det er all den tida de blir tvunget til å være til stede på skolen. Samarbeid, teamarbeid og synliggjøring er stikkord som har vært brukt i de årene som lærerne blir mer og mer bundet til skolebygningen.Skal man ta vare på de eldre lærerne og ha glede av deres erfaring og kompetanse, vil jeg foreslå at man fritar dem fra den vanlige «tilstedeværelsesplikten». Selvsagt må alle lærerne delta på obligatoriske møter og konferanser, men la dem ellers få disponere sin tid til for- og etterarbeid fritt. I dag er vi alle likevel stort sett tilgjengelige via telefon, sms eller e-post, så hvorfor ikke prøve?